
Fritz Michael Østby fra Fagernes bruker gjerne en tusenlapp på å sikre seg et godt, gammelt foto han kan digitalisere og dele med omverden.
Av Ingri Valen Egeland
Fritz sitter foran to PC-skjermer på kontoret hjemme i Ranheimsbygda – med Facebook-siden «Valdres i gamle dager» på den ene skjermen og et bildebehandlingsprogram på den andre, slik han ofte har gjort i ledige stunder de siste fem åra. Det var i 2014 han starta den nevnte Facebook-siden, som i dag har nærmere 6500 følgere.

Nytt liv på nett
– Jeg la merke til at noen hadde oppretta lokale Facebook-grupper der folk kunne legge til gamle bilder. Siden jeg er oppvokst på Fagernes, begynte jeg å lete fram bilder herfra og legge dem ut. Flere savnet imidlertid bilder fra andre steder i regionen. Det gjorde at jeg oppretta en slik Facebook-side for hele Valdres. Jeg hadde allerede profesjonell skanner og programvare, så da var det bare å sette i gang, forteller 48-åringen.
Fritz, som har bakgrunn som fengselsbetjent samt har gjennomført FN- og NATO-tjeneste, jobber som IT-konsulent i IKT Valdres. I tillegg har han eget enkeltmannsforetak for digitalisering, restaurering og retusjering av bilder.
Etter at den første bolken med bilder ble lagt ut, spredte Facebook-siden seg fort blant folk. Fagernesingen er langt fra alene om interessen for gamle postkort og fotografier.
– Jeg synes det er fascinerende å se hvordan kjente omgivelser har forandra seg oppigjennom, sier Fritz, som stadig er på utkikk etter nye, gamle motiver som fortjener en renessanse og videre liv på digitale flater. Selv setter han også stor pris på å kunne ha bildene han digitaliserer i fysisk format.

Følger med på auksjoner
Dattera Linn svinger innom pappas kontor med dagens post og gir ham to små brev som har dumpa ned i postkassa.
– Der kom det enda et par nye, konstaterer Fritz. De gamle postkortene og fotografiene har han enkelte ganger jobba hardt for å få fatt i.
– Jeg får varslinger hver gang det dukker opp noe nytt på nettauksjoner. De fleste koster ikke så mange kronene, bortsett fra portoen det koster å få sendt dem hit. Andre igjen kan nok komme opp i sluttsummer på fem hundre eller tusen kroner. Dette gjelder spesielt i tilfeller der disse objektene har en verdi også utafor Valdres, enten på grunn av frimerke og stempel som sitter på eller fordi det dreier seg om Valdresbanen – det finnes mange jernbaneentusiaster rundt om, sier Fritz, som har flere skoesker fulle med gamle postkort og fotografier, som til sammen teller flere tusen.
– Det gjelder å huske hvilke motiver man allerede har. Her har jeg visst to like postkort med Fagernes-motiv fra første halvdel av 50-tallet, men det ene kortet mangler frimerke, og det andre er sendt fra California, så de har sin verdi begge, smiler han.

Lokale motiv fra Frankrike
Et av de to brevene som ennå ligger uåpna på pulten, er sendt fra Frankrike. Også en annen «juvel» i samlinga har tatt turen hele veien om Frankrike, før den aktuelle bildebunken havna på Fritz’ bord.
– Dette er autentiske bilder tatt i Valdres helt på starten av 1900-tallet, forteller han entusiastisk og viser fram det øverste bildet, med påskriften: «Skydsstation Petersborg – Valdres, 01/08/04». Om det er utvandrere, turister, samlere eller oppkjøpere som førte Valdres-motivene til Frankrike, vet han ikke. Han er imidlertid overbevist om at det finnes mange gjemte og glemte «skatter» der ute – blant annet i folks gamle familiealbum. Mange av dem kan være verdt å dele, tror Fritz, som oppfordrer folk til å se igjennom skuffer og skap og sende inn sine bidrag til «Valdres i gamle dager».

– Masseproduserte postkort er vel og bra, men vi mangler sårt gamle og unike bilder fra Valdres. Dagligliv med handel, kjøretøy og bygninger som er borte er svært attraktivt.
– Fotografier taper seg med tida. Det er viktig å ta vare på dem for seinere generasjoner før det er for seint. Facebook er kanskje ikke den optimale plattformen for å ha et digitalt bildearkiv, men det er fint i den forstand at folk kan kommentere under bildene og fylle inn der det måtte mangle opplysninger – som ofte er tilfelle når det kommer til eldre bilder, avslutter entusiasten, som med tida håper å kunne lage en egen nettside til de gamle bildene, sier han.

Skriv en respons