Fra kladdebøker til Kunsthøgskolen

Fargesterkt: Even Steinfinsbø jobber i disse dager med bacheloroppgaven ved Kunsthøgskolen i Oslo. Klaustrofobisk, intenst, støyende og fargesterkt er ordene designstudenten tar i bruk for å beskrive musikkvideoprosjektet, som han håper vil fange rockens essens.

Utflytteren: Even Steinfinsbø (24), Leira

Kiss og kludring i kladdebøkene prega oppveksten. Even Steinfinsbø (24) fra Leira velger å kombinere to store lidenskaper når han lager en musikkvideo som sin bacheloroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Av Ingri Valen Egeland

Klaustrofobisk, intenst, støyende og fargesterkt. Det er det visuelle uttrykket bachelorstudenten i grafisk design og illustrasjon ønsker å skape når han i sin avsluttende oppgave har satt seg som mål å fange rockens essens gjennom en musikkvideo.
– Jeg håper at videoen kan vises på skjerm tett opptil ansiktet på folk, helst i et eget avlukke, sier 24-åringen fra Leira om hvordan han ser for seg at verket vil ta seg ut på avgangsutstillinga til sommeren. Ingen andre har valgt samme tilnærming til oppgaven.
– Rocken skal være «in your face». Det skal ikke passe for alle, men likevel håper jeg jo på at jeg klarer å «fange» noen.

Digital tegning: 24-åringen med «penn» og «papir» i sofakroken hjemme i leiligheten på Grünerløkka.

– Slukte meg hel

Rockemusikken har satt sterke følelser i sving hos Even fra ung alder av.
– Etter at jeg på barneskolen satte på en Kiss-CD en kompis hadde skaffa meg, ble verden aldri helt den samme igjen. Det var akkurat som om jeg gifta meg med rocken der og da – den slukte meg hel, og jeg elsket det, sier han.
– Jeg husker jeg så meg selv i speilet som 18-åring, sto der med svart, tupert hår, naglevest og tatoveringer og tenkte: «Fy faen, nå er jeg akkurat der jeg vil være!», men når du tenker at du er fullkommen, blir all utvikling derfra og ut negativ. En tidligere sjef sa til meg at dette var en fase jeg kom til å vokse ut av. «Aldri i livet!», tenkte jeg da, men man utvikler seg jo, sier Even som titter opp under hattebremmen, der rett, brunt hår stikker ut på sidene.
– Det var dessuten et jævla styr å holde på med den tuperinga hver dag, humrer han og letter på hatten. Tatoveringene stikker fram under skjorteermet når Even strekker på armen.

cover: Et av Evens seineste, større prosjekter var å utvikle en ny visuell identitet for Valdres-bandet Måndag, som blant annet innebærer ulikt promomateriale samt cover art til fire ulike singler, så vel som til den nye plata, «Arving». Foto: Privat

– Det er nok en del av disse tatoveringene jeg tenker at jeg ikke hadde tatt i dag, men samtidig har man jo minner knytta til dem også. På et tidspunkt gikk jeg litt bananas, og alt ble nesten bare ei eneste stor tatovering, så jeg begynner å gå litt tom for god plass. Jeg har derfor tatt det litt rolig på den fronten de siste åra. Kvalitet er blitt viktigere enn kvantitet, forteller han.

Ville bli tatoverer

Lenge trodde Even drømmen var å bli tatoverer selv. Nå har han i stedet tatt med seg mye av tatoveringsestetikken inn i egne illustrasjonsarbeider. Å tegne fram bokstaver med flere strøk, såkalt lettering, er blitt hans forse.
– Jeg har alltid visst at jeg ville drive med dette. I barnehagen brukte jeg ark etter ark på å tegne. På skolen var det nesten så enkelte lærere så gjennom fingrene med at jeg tegna i skolebøkene. Jeg fikk liksom planta inn: «Du skal vel bli kunstner, du?».
– Da jeg søkte meg til kunsthøgskolen var det mest for å kunne si til mamma at jeg hadde søkt på skole, så hun ble fornøyd. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli innkalt, sier 24-åringen, som var blant dusinet som ble plukka ut.

Eget arbeid: Kart over Gran Canaria fra Evens egenproduserte turistkatalog om Norge, laga som en gave til en gruppe japanske studenter. Foto: Privat

Punk og perfeksjonisme

Even smetter en drikkebrikke under glasset med hjemmelaga iskaffe før kondensperlene rekker å nå overflaten på det vesle settbordet, som står plassert midt i den strøkne leiligheten han deler med samboeren, som er barnehagelærer, på Grünerløkka.
– Mange kunstnere er opptatt av at kunsten skal oppstå tilfeldig. Jeg er perfeksjonist og kontrollfreak. Når jeg illustrerer, vil jeg helst blankpolere alt, innrømmer han.
– Det kan for noen sees på som et «handikap», men det er likevel viktig å skille mellom kunst og design – som er veien jeg har valgt å ta. Kunsten kan få være konseptuell.

Når det kommer til design, må man også ta designens virkning i betraktning. Jeg liker å gjøre meg forstått. Jeg liker å få fram klare budskap som det er vanskeligere å misforstå, sier Even videre. Hva musikk angår, stiller det seg annerledes, mener han.
– Punkrock trenger ikke høres perfekt ut. The Hellacopters, som er et stort musikalsk forbilde for meg, spilte inn debutalbumet sitt på bare 26 timer og la med den plata grunnlaget for nye retninger innen rocken, påpeker han.

Egen tegneserie: Multitalentet fra Leira har laga et eget tegneseriehefte om Stragglers, som er et av to band Even spiller trommer i.

Egen bandtegneserie

I arbeidet med bacheloroppgaven, holder Even, som er trommis i to band ved siden av studiene, seg til det visuelle ved musikkvideoen han skal lage.
– Hadde jeg laga musikken selv også, tror jeg det hadde blitt vanskeligere å skape en distanse til arbeidet. Nå fungerer bandet og låten som en katalysator for følelsene jeg vil uttrykke, og dermed kan jeg fokusere på å kun få fram disse følelsene rent visuelt. At vi skal være helt uavhengige, er også et krav til oppgaven, forteller designstudenten som har fått frie tøyler av Oslo-bandet For The Love Of Ivy til å bruke låten «Breathless».
Med erfaring fra et av sine egne bandprosjekt, Stragglers, er det ikke første gang 24-åringen lager musikkvideo. Han har attpåtil brukt sine tegneferdigheter til å lage et eget tegneseriehefte om bandet, som har blitt solgt som eksklusiv merch til fansen.

Pugfish: Tusjtegninger, som denne, ga grunnlaget for å ta fatt på illustrasjons-utdanning for Even. De siste tre åra har han fokusert på digital tegning. Foto: Privat

Odelsgutt

Nylig utarbeida Even for øvrig ny visuell profil for det lokale bandet Måndag. Han står blant annet bak coveret til deres nyeste album, «Arving».
– Jeg har en liten lokal kundekrets i Valdres, sier Even. Odelsgutten utelukker ikke å flytte tilbake til gamle trakter i framtida.
– Det er bo- og driftsplikt på gården, så det er jo noe jeg må ta stilling til etter hvert, men mamma og pappa har forhåpentligvis sine beste år foran seg, så jeg trenger ikke tenke på det ennå. Det fine med grafisk design og illustrasjon er at du kan jobbe hvor enn du er, enten du sitter i Skaveldbygda eller som Hemingway på stranda i Key West. Jeg liker meg godt der også, avslutter han.

 




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


6 − 5 =