Fant drømmejobben i fjellet

Selfie ved Uranosbreen: Fjellfører Even tar selfie sammen med et fornøgd turfølge. Foto: Privat

Even Gisletun Berntsen har gjort klatring, fjellføring, brevandring og skikjøring til levevegen sin.

Fagernesingen Even Gisletun Berntsen er i sitt ess når han på sin behagelige måte guider folk på turer høgt til fjells. Han har bokstavelig talt havna på rett hylle i livet.

Av Ola Onstad

Basen sin har han i Ulnes. For halvanna år sia kjøpte han og hans klatre- og friluftsglade samboer Marte Myskja Sæterbø et gardstun like ved kirka. På den fine plassen koser de to 29-åringene seg sammen med hunden Titti og katten Leif.
– Her har vi det fint, og det er godt å kunne slappe av her etter arbeidsdagene i fjellet som kan bli lange. Beliggenheten i Ulnes er midt i blinken for både det jeg og Marte driver med, sier Even.
Gjennom firmaet sitt BerntsenFjell arrangerer han turer sommer som vinter. De fleste går til kjente fjell i Jotunheimen.

Les også: På jobb i Oslo 70 meter over bakken

Tar topputdanning som fjellfører

Henger på stabburet: Klatring og friluftsliv er livet for Marte Myskja Sæterbø og Even Gisletun Berntsen. Litt klatring på stabburet som står i tunet heime i Ulnes er morsomt.

– Det er kult, det er omfattende og det er dyrt. Slik beskriver Even utdanninga som fjellfører som han nå er godt i gang med. Etter to harde opptaksprøver i fjor kom han inn på utdanninga til det internasjonale fjellførerforbundet. Anna hvert år tas det opp åtte stykker i Norge som får den høgeste utdanninga i verden på dette feltet. I tre og et halvt år skal han gjennom et tøft program for å lære alle former for klatring, kunne alt om isbreer, sikkerhet, utstyr, vær og vind og være på topp når det gjelder skikjøring og skigåing.
Evens bakgrunn uten denne topputdanninga er ikke dårlig heller – med blant anna treårig bachelorutdanning i friluftsliv og fire år i Forsvaret.
– I Norge er det rundt 90 sertifiserte tindevegledere, og rundt 40 av dem er aktive, sier Even.

Spenning med overskudd

Sikkerhet er det viktigste momentet når Even har med seg folk på topper i Jotunheimen.
– Vi tar det rolig, og turdeltakerne skal føle seg trygge hele tida. Det er da de kan nyte turen. Er de redde får de ingen god opplevelse. Gruppa må ikke være større enn at jeg hele tida føler at jeg har god kontroll. Jo mer krevende turen er – jo mindre skal gruppa være. På en krevende tur med mye klatring og tauhåndtering kan det hende jeg bare har med en. En lettere tur med mindre klatring og teknisk taubruk, som til Uranostind, kan det gå an å ha med ti, forteller Even.
I Norge er det ingen krav om sertifisering av turførere i fjellet slik som i Alpene. Hos oss kan altså hvem som helst tilby turer. Even synes det er viktig å være så godt skolert som mulig.

Gir av seg sjøl

Even er opptatt av at turdeltakerne får en positiv fjelltur, og at de er med og tar avgjørelser. På turene forteller han alt han gjør og tenker.
– Dette kalles transparent fjellføring. De er jo med meg på tur frivillig, og jeg prøver det jeg kan for å gi dem en god turopplevelse. Det er noe psykologi inne i dette. Jeg må prøve å «lese» folk og hva de ønsker. Jeg har erfart at hvis jeg gir mye av meg sjøl, så går det bra.

Må tørre å snu

Sommersesongen for føring og klatring i fjellet er fra juni til ut i oktober. Vintersesongen er fra januar til mai/juni. Nå på vinteren går det i skredkurs og toppturkurs, turer i veldig bratt og mindre bratt terreng. Mange av turene har utgangspunkt på Valdresflya eller fra Fondsbu. Høgruta i Jotunheimen er en klassiker over flere dager. Den går fra Gjendesheim til Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu og Krossbu.
– Det er en populær tur der vi får med oss indrefileten av Jotunheimen. Hvis været er bra er vi oppom topper som Galdhøpiggen, Glittertind og Surtningshui. Det er alltid vær og vind som bestemmer hvor vi går og når vi går. Noen ganger må vi finne alternative ruter, og av og til må vi snu eller rett og slett avlyse eller utsette turen. Det å tørre å snu er noe av det viktigste når en går i fjellet, sier den unge fjellføreren.

Drømmejobben

Even Gisletun Berntsen har alltid likt å være ute i fjellet og han er glad i å trene og å bruke kroppen. Det får han virkelig gjort i jobben han har valgt. Han klatrer kjapt som ei fjellgeit, og høgderedd kan han i alle fall ikke være i jobben han har valgt.
– Dette er drømmejobben. Jeg koser meg med å være ute i fjellet. Det har aldri vært noe anna alternativ, sier han. Jeg driver ikke med dette for å tjene masse penger, men jeg ser potensialet i at jeg kan bygge ut dette til å bli noe mer.

Trening i klatrevegg: Even bruker ikke lang tid på å nå toppen i klatreveggen i storhallen på Leira. Foto: Ola Onstad

Even Gisletun Berntsen

  • Har gjort klatring, fjellføring, brevandring og skikjøring til levevegen sin.
  • Sammen med samboer Marte Myskja Sæterbø har han bosatt seg på et bruk ved kirka i Ulnes.
  • Jobber også med spesialoppdrag på høghus i Oslo.
  • Oppvokst på Fagernes, og har laga sin egen arbeidsplass i Valdres.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


14 − 3 =