Scorpan og Karin lever lykkelig

Vakre linjer: Eier Karin Komperud som poserer sammen med Scorpan i hagen med utsyn mot golfbanen i Vestringsbygda, og flotte fjell i alle retningar. Bilen blir kjørt året rundt.

Bilen min: Ford Scorpio -86 modell

Det er fullt mulig å forelske seg i biler også, slik Karin Komperud i Aurdal bokstavelig talt har gjort. Men det har kostet dyrt.

Av Torbjørn Moen

Å sette ord på kjærlighet er ikke alltid like lett, det sier gjerne bare pling og man faller pladask for hverandre. For mange, heldigvis, varer den livet ut.

Det er litt slik det var for Karin Komperud (64), bosatt på Nørre Aavok i Aurdal. I bygda med praktutsikt, mot golfbanen og Aurdalsfjorden. Karin er opprinnelig dansk, men det er ikke uten videre gitt å oppdage det, hun har adoptert valdresdialekta og snakker som om hun skulle være innfødt.

Denne historia skal ikke handle om mannen og valdrisen Nils Arne (71), som hun traff i Sverige i sin tid, men om kjøretøyet hennes. Den som ferdes i området Aurdal–Fagernes kan ikke ha unngått å se en dame bak rattet på en nokså strøken 1986-modell Ford Scorpio med godlyd i potta.

Sprek motor: Ford Scorpion er utstyrt med en 2,9 L motor. GL-benevnelsen forteller at den har en del ekstrautstyr. Selv om bilen har tilbakelagt nesten 600.000 kilometer er det mye bil igjen, håper både Karin og Nils Arne Komperud.

Vi snakker om en GL-utgave med 2,9 l motor, sekssylindret. Da Ford lanserte bilen, som erstatter etter legendariske Ford Granada i 1986, ble den også fort kåra til årets bil. De aller fleste av bilmodellene til Ford har slått an og levd lenge. Ford Scorpio ble laget fram til i 1998. Nå er svært mange av dem borte, men heldigvis har entusiastene og kjærligheta berget mange av dem.

Komperud kjøpte bilen hos daværende Ford-forhandleren på Spikarmoen. Da er vi tilbake til 1997, og da var den allerede en 11 år gammel bruktbil. Men sjeldent strøken og ivaretatt.

Karin forklarer: – Det var mannen, Nils Arne, som hadde planer om å bytte bil, og som litt Ford-frelst gikk da turen til Ford-forhandleren på Fagernes. Der sto det allerede omtalte prakteksemplaret av en 11 år gammel Ford Scorpio utstilt.

Det var en ansatt, Svein Bekkemellem, som skulle selge bilen, og det borget jo for kvalitet. Bilen vekket umiddelbart interessen hos Karin. Hun ble bergtatt nokså kjapt. Det var noe med linjene og hekken som appellerte til henne. Bilen bar også preg av å være litt eksklusiv, det var rett og slett en staselig bil som ville være midt i blinken for henne.

Og etter en prøvetur heim var det definitivt gjort. Karin falt pladask for Ford Scorpio’n og det føltes gjensidig. Den appellerte helt klart mer til det kvinnelige sinn enn til mannens. Nils Arne ble aldri helt fortrolig med setene.

Vakkert syn: Hekken på Scorpion er staslig og noe av det fineste på hele bilen, mener eier Karin Kompeprud.

Historia endte ganske annerledes enn tenkt. Nils Arne dro heim med sin gamle bil og Karin heim med egen konebil, som etter hvert fikk tilnavnet Scorpan. Mange års opphold i Sverige før de kjøpte og flyttet til Nørre Aavok har satt sitt preg. Det var dattera som overrasket mamma med personlig skilt til yndlingsbilen, da dette ble åpnet opp for i fjor. 9000 strake koster moroa, men Karin syns det var en raus gave som man lever lenge på.

Nå skriver vi slutten av 2018 og bilen har for lengst trådd inn i veteranenes rekker. Karin bedyrer at kjærligheta er like sterk, noe også familiefar Nils Arne kan skrive under på.
– Jeg syns fortsatt at dette er bilen i mitt liv. Det er så mange flotte detaljer på den, masse utstyr og kjørekomfort til tusen, sier hun. Men så til gjengjeld får den ikke reint lite høgtid, godt stell med andre ord. Slik pleier man kjærligheta.

Rusta har tatt knekken på mang en bil, og uten en gjennomgripende renovering som innebar betydelig rustsveising og skifting av deler og ny lakk, hadde den for lengst vært til spiker. Det avgjørende og livsforlengende valget ble tatt i 2009.
– Ja, det er slikt det ikke snakkes høgt om her i familien, men sannheta er vel at vi kunne ha kjøpt oss to nye biler for det vi har brukt på å ta vare på Scorpan. Men det får ikke hjelpe, sier Nils Arne. I 2016 gikk turen til Kollsta’n for ytterligere litt sveising og stell og understellsbehandling.
Det er alltid noen ekstra utsatte punkter på de forskjellige biltypene, og kanalene er særlig utsatt på denne modellen, og også hjulbuene. Kompromisset ble at kanalskjørtene ble tatt vekk, mens skjermbuelistene ble sittende. De er tross alt en svært viktig detalj på en stilrein dronning med en bakpart det er lov å beundre.
32 års billiv er langt og kan fortone seg nokså innholdsrikt. I årenes løp har bilen rullet nærmere 600.000 kilometer og det er nå tredje motoren som sitter i bilen. Faktisk det med motorene er en historie for seg selv.

Personlig skilt: JC-skiltet er bytta ut med personlig skilt som bærer oppnavnet på bilen. Det var populær gave fra dattera til den nette prisen av kr 9000. – Men det var verdt sa, er kommentaren til Karin.

Bilen var opprinnelig utstyrt med en 2,9 liter motor, men den første eieren hadde byttet til en 2,8 liter som skulle være noen hakk grommere. På en ferietur i Danmark, det måtte være i 2006, fikk de brått motorhavari. Men Scorpan overlevde også den runden. Uhellet skjedde rett utenfor en Ford-forhandler i Odense, og de fikk oppdraget med å skaffe til veie en byttemotor, som igjen ble originalutgava, en 2,9 liter. Dette er fortsatt motoren som bilen er utstyrt med i dag, og den bærer ingen nevneverdige aldringstegn.

Selv etter et uhell tidligere i år der hele høgre side på bilen ble skadet, ble det aldri noe tema å kvitte seg med bilen. En delebil er kommet til gards, og ellers kan det nok arte seg litt krevende å skaffe til vege deler når noe spesielt dukker opp.

En viktig erkjennelse har Karin gjort, og det er at Scorpan går best på 98 oktan bensin. Det er ikke lenger så lett tilgjengelig, men det har Karin løst ved å tilsette en flaske med Fuel injeksjon cleaner hver gang hun fyller. Det gjelder å stelle godt med den man er glad i, kommer det fra Karin.

– Forresten, får du kommentarer til valget av bil?
– Ja, faktisk, oftere og oftere får jeg kommentarer fra folk som minnes denne bilmodellen eller har hatt en slik sjøl, og det er jo veldig moro, syns Karin.
I og med at bilen har rullet nærmere 600.000 kilometer, forteller det om en aktiv bruk, deriblant de årlige ferieturene heim til Danmark, men de siste årene har det blitt mest kjøring til og fra jobben på Kiwi i Aurdal og ellers i nærområdet. Heime på garden har den sin sjølsagte plass i egen garasje i underetasjen.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


16 − 11 =