Svensker gjorde nordmenn av seg

Panorama : Fra gardstunet i Hålien er det praktutsikt i alle retninger. Her ser vi familien samlet på kjørevegen til jordene på nedsida av eiendommen med Slidre -bygda og Slidrefjorden i bakgrunnen. Garden ligger nesten på grensepunktet mellom Vang og Vestre Slidre. Familien med mor Erika, far Bjørn og barna Helmer, Alve og Emre.

– Jo, takk, innledningskurven har varit mycket bra, tatt i betraktning at vi i vårt tidligere liv i Sverige ikke har hatt så mye som en katt, beretter Bjørn Nylander(42), svenske med nykjøpt gard i Høre.

Av Torbjørn Moen

Les også: Ble gardsfolk i Høre

Bjørn Nylander utdyper: – Det er overveldende mye å lære: alt fra å kjøre og håndtere traktor og redskap, mjølke og fôre dyr, forholde seg til grenser, sameier og til alt anna som relativt fort har kommet inn i vårt nye liv. Erika, kona, opplever det nok på samme viset med innkjøring som fastlege i Øystre Slidre og det store ansvaret det medfører. Og med tre barn i barnehage og skole, med nytt språk og nye kompiser. Alt dette representerer en utfordring for oss, men vi er veldig samkjørte, jeg og kona, og barna tilpasser seg bra, sier Bjørn Nylander, som er klar i sin dom etter snart å ha vært vangsgjelding i fire måneder. Men han trekker også fram en annen og avgjørende faktor for at alt hittil har gått så bra, det er mottakelsen de har fått i bygda.

Kveldsstellet: Dyra og eiere har helt klart funnet tonen fra første stund. Far Bjørn og mor Erika sammen med sønnen Helmer er klar for å ta inn kyrne og det skal mjølkes.

Fått kjempemottakelse

– Vi har fått en sjelden god mottakelse her i Vang. Det er så mange fine mennesker her og dessuten er det noe som heter Innovangsjon og Huga på gard-prosjektet. Vi står i takknemlighetsgjeld til mange, kommunen fortjener sitt, og naboene og alle andre som har stilt opp for oss. På denne plassen stiller folk opp for hverandre. Det er holdninger vi helt klart ikke ville opplevd på samme viset på landsbygda i Sverige, sier Bjørn Nylander når vi ber han om å oppsummere de første månedene i bygda etter at de i sommer flyttet inn på garden de kjøpte på vårparten.

Bestemte seg kjapt

Da søsknene Ingebjørg og Johannes Hålien bestemte seg for å selge familiegarden i Høresbygda, så ville skjebnen at det ble et svensk ektepar som skulle føre drifta videre. Det betyr fortsatt full jordbruksdrift med foreløpig ti mjølkekyr og ditto kalver på båsen. Tankene om utvidelse er der allerede.
Men Bjørn Nylander ønsker også å berømme skolen og barnehagen. To av barna, Helmer (10) og Alve (7), går på VBU og yngstemann, Emre (5), er i barnehagen i Høre. Dommen til far Bjørn er at norske barnehager bare er fantastiske.
– Norske barnehager har en bemanning vi kan se langt etter i Sverige.
– Og så er det veldig vakkert her. Hver morgen på veg til barnehagen i Høre med Emre blir jeg minnet om det, natur med vakre farger og majestetiske fjell i alle retninger, sier Bjørn. Fra gardstunet har de panoramautsikt utover Slidrefjorden, mot Hugakolen og de flotte Vangsfjella med Jotunheimen i det fjerne.

Bratt læringskurve

– Jo, én ting, sier Bjørn, – mjølking var en ny greie for meg, og særlig i begynnelsen brukte jeg vanvittig mye tid på det. Da kjøpte jeg ny mjølkemaskin, og nå føler jeg at mjølkinga går greiere, forteller Bjørn Nylander, som denne dagen har satt av litt tid til å møte Valdresmagasinet. Dagen startet for øvrig med møte på landbrukskontoret for å lære litt mer om papirjungelen som gjelder. Men det er mye å forberede på høstparten for en bonde, før snøen melder seg. Dagene er vanligvis godt timet, har vi inntrykk av. Denne dagen og ettermiddagen skal vi være tett på familien.

Roser tilbudene: Emre på fem år trives i Høre barnehage. Denne dagen var broren Alve med pappa Bjørn for å hente. Jeg får ikke fullrost barnehagen, sier Bjørn.

På opplæring

Ved påsketider var Bjørn på noen ukers opplæring hos Ingebjørg og Johannes. – De var jo to om fjøsjobben, og når jeg så på dem hvor lett mjølkinga glei, gjorde jeg meg nok noen tanker om hvordan dette ville arte seg med meg som skulle gjøre dette aleine samtidig som jeg skulle få tre unger av gårde til skole og barnehage. Tidsklemma møter man jo overalt, sier Bjørn ettertenksomt. En av konsekvensene har blitt at dyra har måttet venne seg til litt fleksitid. Men dyr og folk er som kjent tilvenningsdyktige når man tar det med det gode.
– Ambisjonen på sikt er så klart at vi skal gå ned i arbeidstid og være mer på garden med dyra og ikke minst utvikle garden videre. Vi er klar over at det ligger et stort arbeid foran oss, sier han.

Flyttet fra trygg tilværelse

– Og jeg som elsker å hogge ved, sier han,– i Sverige lagde jeg også min egen ved, men måtte da bruke av den lille fritida jeg hadde til det. Nå kan jeg jobbe med veden som en del av det daglige arbeidet på garden. Tenk for en lykke, sier han. For ordens skyld, vi så med egne øyne at vinterens vedforsyning for lengst er sikret.
Den nye gardbrukeren i Hålien, Bjørn Nylander, forteller at familien har ti hektiske år bak seg med jobb, eget firma og dels utdanning og tre barn. – En av oss har tilnærmet vært heime hele tida, forteller han. Dette har likevel ikke vært avgjørende for at de bestemte seg for å bryte opp fra en trygg tilværelse i Falun i Sverige, hun som barnelegespesialist og han som landbruksrådgiver med eget foretak, en etter forholdene stor enebolig med ti mål med tomt der de også dyrket grønnsaker og annen mat.
Bjørn forteller at kona var pådriveren for å flytte til Norge og Valdres. I mer en halvanna år rekognoserte de muligheten for å kjøpe gard, meldte seg på hos Innovangsjon og Huga på gard. De hadde fått smaken på Norge gjennom sin interesse for norsk folkemusikk. Det slapp ikke taket hos dem. Det med folkemusikken skal vi komme nærmere tilbake til

Folkemusikken var utløseren

– Vi kjente Frode Rolandsgard fra folkemusikkmiljøet, og ved disse tider for ett år siden fikk vi en dag tips fra han om at denne garden kom på salg. Nesten samtidig tok Hallgrim Rogn fra Innovangsjon kontakt. De sto da allerede som sagt på en liste over potensielle kjøpere til gard i Vang og Vestre Slidre gjennom Huga på gard-prosjektet.
– Vi fikk tipset på tirsdag ettermiddag og åkte torsdag morgen til Valdres og hadde bestemt oss på fredagen. Det gikk fort, forteller Bjørn. Fra da av var det en lang prosess med å få kontrakten på plass, salget av huset i Falun og så videre inntil de 1. juli i år kom med flyttelasset til Høre. En konteiner med løsøre står ennå på gardsplassen. Utpakkinga må skje litt pø om pø. Huset bærer i øyeblikket litt preg av at de er i tidlig innflyttingsfase. Det er mange bananesker å forholde seg til.

Fornøyd

Allerede 5. juli bar det til fjells, langstølen ligger på en idyllisk plass ved Bygdin. Det har foreløpig ikke blitt så mye tid til å bo seg inn. Men det kommer. Bjørn viser rundt på tunet som inneholder en svært velholdt og innholdsrik driftsbygning bygget i 1994, ellers mye gammel bebyggelse med mye historikk i veggene, en grunnmur fra 1990-tallet til noe som ikke ble realisert og våningshus som har historie tilbake til før 1800-tallet. Gamlehuset, sikkert fra 17 – 18-hundretallet en gang, er også en del av tunet. Over alt skriker det etter flittige hender. Det er mye å gå løs på, men de er skjønt enige om at potensialet er stort.
– Vi har betalt 3,9 millioner kroner for dette, pluss noen hundre tusen for maskiner og dyrebesetning. Det er tilsvarende det vi har måttet betale for en toroms leilighet i Stockholm. Nå eier vi en hel gard med alt som følger med, sier Bjørn Nylander, og peker rundt.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


eleven − seven =