De folkevalgtes Høyre hånd

Tingenes tilstand: Som politisk rådgiver for Høyres familie- og kulturfraksjon på Stortinget må Eva Lunde sette seg grundig inn i sakene som skal opp til behandling.

Eva er politisk rådgiver på Stortinget

– Det er litt med politikk som med pølser – du vil kanskje helst ikke vite hvordan den lages.

Av Ingri Valen Egeland

Påstanden framsettes lett ironisk av politisk rådgiver for Høyres familie- og kultur-fraksjon, Eva Lunde. Den utflytta øystreslidringen har slått seg ned med en kaffekopp i et hjørne av kantina på Stortinget – eller Stortingsrestauranten, som hun påpeker er den rette måten å omtale kafeteriaen for landets folkevalgte på.
– Her kan du ikke sette lunsjbrettet rett på bordet. Det tok litt tid å venne seg til det, husker jeg, humrer 35-åringen. Det sitter mye historie i veggene, og det er med en viss andektighet man beveger seg gjennom gangene på Stortinget.
– Når folk snakker om at «eliten» holder til på Stortinget, tenker jeg: «Da har du ikke vært på Stortinget!». Det er ikke bare professortypen du finner her altså. De folkevalgte representerer virkelig et tverrsnitt av befolkningen – og det synes jeg er fint.

Bedriftsbesøk: Den politiske rådgiveren på bedriftsbesøk med Høyre-kollegene Lasse Fredheim (fremst t.h.), Sveinung Stensland (midten t.v.), Henrik Asheim og Morten Skauge (bakerst t.h.) hos Tor Romseland (bakerst t.v.) i Hervik saft og syltetøy i Rogaland.

Politisk spill og papirbunker

Da Eva for snart tre år siden gikk inn i stillingen som Høyre-rådgiver på Stortinget, hadde hun ingen politisk erfaring. Som jusstudent med musikkfaglig bakgrunn, trakk hun likevel det lengste strået og fikk jobb i partiets familie- og kulturfraksjon. Jusstudiene fullførte hun parallelt med å være politisk rådgiver. Da hun skrev ferdig masteroppgaven om opphavsrett, var åndsverkloven oppe til behandling på Stortinget.
– Jeg har hatt en kjempebratt læringskurve, fortsetter den politiske rådgiveren, som ikke legger skjul på at det i starten var utfordrende å sette seg inn i partikulturen og forstå det politiske spillet, som raskt gjør seg gjeldende når man tråkker rundt i korridorene på Stortinget og i stortingskvartalet.
Som politisk rådgiver fungerer hun som forlenga arm for Høyres tre folkevalgte i Stortingets familie- og kulturkomité og skal sitte på kunnskapen og kunne bistå der de ikke strekker til. Med Høyre i regjering er Eva tett på den utøvende makt og deltar blant annet jevnlig i møter med statsrådene som dekker familie- og kulturfeltet.
Det er «rolige» dager for den politiske rådgiveren når Valdresmagasinet treffer henne før Stortingets offisielle åpning har funnet sted. Når saker skal opp i Stortinget, kan det på sin side bli lange, intensive dager. Mesteparten av den halvmeterhøye bunken med sakspapirer for saker som skal opp til behandling i løpet av høsten som ligger på skrivebordspulten, har hun allerede pløyd igjennom.

Sakspapirer: 35-åringen har pløyd igjennom bunken med sakspapirer for å forberede seg på sakene som skal opp i Stortinget i høst.

Egen erfaring fra kulturfeltet

På kontoret i Nedre Vollgate 20 henger oversikten over landets folkevalgte side om side med en utgave av Jazznytt med Radka Toneff på forsiden. Kulturpolitikk var et felt som engasjerte Eva lenge før hun gikk inn i jobben som politisk rådgiver.
– Det er utfordrende; kulturfeltet blir gjerne betrakta som glasuren på kaka. Verdien av kultur kan heller ikke fastsettes etter målbare parametere slik som innafor skole, utdanning, arbeid og helsevesen. Man har derfor heller ikke de samme tunge argumentene, men betydninga av kultur bør være et tungtveiende argument i seg sjøl. For de aller fleste er kultur noe som gir en noe, løfter en opp og motiverer i hverdagen.
– Kultur kan lære oss noe, gi forståelse og innblikk. Stykkene til Henrik Ibsen for eksempel, er minst like aktuelle nå som da. Tenk bare på hvordan han framstiller Peer Gynt som en løk uten kjerne – i sosiale medier i dag framstår de aller fleste ganske identitetsløse, fortsetter Eva engasjert. For noen år tilbake medvirka hun sjøl i oppsetninga av «Peer Gynt» på Gålå som sopran.

Sopran: Eva har flere ganger opptrådt med Jon Andreas Håtun, bedre kjent under artistnavnet Jono El Grande. Her er de to sammen på scenen under en konsert. Foto: Privat

Holder sangen ved like

35-åringen er klassisk skolert sanger med utdanning fra Norges musikkhøgskole og Det kongelige danske musikkonservatorium.
– Klassisk sang var aldri noe jeg helt brant for. Jeg husker jeg tenkte at klassisk sang var tullete, og at tekstene var pretensiøse. Jeg følte jeg falt litt mellom to stoler som sanger – jeg var ingen operasanger og heller ingen popsolist eller låtskriver, sier Eva som sjangermessig føler seg mest hjemme i jazz, soul, funk og R&B. Oldemora hennes, Ragnhild Rolandsgard, etterlot seg et rikholdig bidrag til NRKs folkemusikkarkiv, etter at kringkastingsmannen Rolf Myklebyst gjorde flerfoldige sangopptak hos henne ved kjøkkenbordet i Øvrebygdè i Rogne på 50-tallet. For Eva sjøl har sanginteressen alltid vært tilstedeværende og ble stadig økende i ungdomsåra. På videregående var hun blant annet med i Ung i Valdres sine oppsetninger av «Fame» og «Hair».

Historie i veggene: Høyre-rådgiveren stående i Eidsvollgalleriet i stortingsbygningen.

– Det sies at man må ha talent for talentet. Skulle jeg ha satsa på en sangkarriere på fulltid, måtte jeg ha jobba veldig mye for veldig lite, forklarer 35-åringen, som med det bestemte seg for å ha sangen som sideprosjekt. En del oppdrag har det likevel blitt for sopranen som har vært solist med blant annet Kringkastingsorkesteret, Gardemusikken, Bergen Domkantori, Grex Vocalis og Vestoppland Kammerkor samt bidratt på diverse innspillinger, deriblant soundtracket til nyinnspillingen av «Reisen til julestjernen». Oppigjennom har hun også opptrådt med både Jono El Grande, vært i jazztrio med tidligere Highasakite-medlem Øystein Skar, spilt julemusikk med Staut-bassist Torgeir Bolstad og kora for Staut.
– Til og med når jeg tenker at jeg ikke synger noe særlig lenger, så dukker det stadig opp noe, sier Eva, som ser fram til at det muligens blir større rom for flere musikalske prosjekter framover, etter at de siste åra har gått i ett med full jobb, masteroppgave og mammaperm om hverandre.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


fourteen − 6 =