– Bruk rakfisken som fyrtårn

Må løftes fram: Administrerende direktør i Matmerk, Nina Sundqvist, mener at rakfisk i likhet med kurv, som lokale, nasjonale matskatter fra Valdres, bør løftes fram i større grad i regionen. Ved siden av henne holder Tore Andvig på Fiskeriet i Oslo fram et eksemplar.

– Ikke en turist burde reise fra Valdres uten å ha smakt rakfisk eller kurv, sier Nina Sundqvist. Matmerk-direktøren mener Valdres ikke verdsetter de nasjonale matskattene i regionen nok.

Av Ingri Valen Egeland

Med to geografisk beskytta betegnelser, mener den administrerende direktøren i Matmerk at Valdres stiller seg i en unik posisjon.
– Rakfisk og kurv er beskytta gjennom samme merkeordning som Champagne og Cognac. Kravene til stedsbestemmelse og dokumentasjon er strenge. Folk burde reise til Valdres ene og alene for å spise rakfisk og kurv, på samme måte som folk drar dit for å drikke sjampanje og konjakk eller til Italia for å spise Parmigiano Reggiano, Prosciutto de Parma og Gorgonzola. Fellesnevneren er at man her ikke bare er gode på matkultur; man er best, sier Matmerk-direktøren, som sammenligner den lovbeskytta merkeordninga med et lokalmatens Champions League.

Viktig innsats: Matmerk-direktøren mener håndverket som ligger bak produksjon av kurv og rakfisk må vies mer oppmerksomhet. Rakel Lindberg (t.v.) i Bagn Pølsemakeri, som produserer kurv, er skjønt enig.

– Med lua i hånda

Totalt er det 29 lokalmatprodukter her til lands som går under betegnelsen norske matskatter, som er uløselig knytta til stedet produktet kommer fra.
– Det er dokumentert at det er jordsmonn, klima, tradisjon og håndverk som gjør disse produktene unike, fastslår Sundqvist.
At Valdres har sine to beskytta betegnelser, tyder på ei tidlig bevissthet om at man hadde med særskilte produkter å gjøre, mener hun. Likevel synes Matmerk-direktøren at valdrisene nå står litt «med lua i hånda».
– Jeg føler ikke at valdrisene i stor nok grad verdsetter at det faktisk finnes nasjonale matskatter i regionen. Det er viktig å vite hva man har. Dere ser kanskje på rakfisk og kurv som standardvarer, men det er de ikke. Valdres har masse god lokalmat, og de betegnelsesbeskytta produktene kan fungere som et fyrtårn for både lokalmat og Valdres som region. Detter er noe man kan bruke for å sette Valdres ytterligere på karet, sier Sundqvist. Matmerk-direktøren er godt kjent med regionens egen rakfiskfestival som er like rundt hjørnet og trekker tusenvis av folk til Valdres.
– Jeg har vært der før, og festivalen er topp, forteller Sundqvist. Likevel ønsker hun mer oppmerksomhet rundt både rakfisk og kurv.
– Hva er det som sidestiller disse produktene fra Valdres med det beste de har i Italia – det er det man må prøve å få fram, sier Matmerk-direktøren, som tror det er viktig at produsenter, reiseliv og lokalpolitikere går sammen for å framheve verdien av de nevnte lokale matskattene.

I vinden: – Det er ikke bare den eldre garde som spiser rakfisk lenger. Det har blitt in. Nå kjøper folk mellom 20 og 40 år også rakfisk, forteller ferskvareansvarlig Jan Fredrik Braathen på Fiskeriet i Oslo. Her selges omkring 300–400 kilo rakfisk årlig, hvorav omtrent halvparten kommer fra Valdres.

– Skal jobbes mer med

– Det er hyggelig at Matmerk-direktøren har ambisjoner på våre vegne, sier daglig leder Jørand Ødegård Lunde i Valdres natur- og kulturpark (VNK). Hun deler likevel ikke alle Sundqvists synspunkter.
– Folk forbinder rakfisk med Valdres. Jeg er ikke enig i at vi står her med lua i hånda heller. Det har blitt gjort mye innen lokalmatsatsing de siste åra, og vi er stolte av det vi har i Valdres, men kanskje kan vi bli enda flinkere til å verdsette verdien av denne typen produkter. Det mest interessante er hva mer som kan gjøres framover. Dette er også noe det skal jobbes mer med i 2019, fortsetter Lunde.
– En av de største og viktigste oppgavene tror jeg blir å kople lokalmatprodusenter og spisesteder bedre sammen, sier VNK-lederen som dessuten ønsker å understreke at lokalprodusert mat fra Valdres utgjør mer enn rakfisk og kurv. Hun er likevel ikke fremmed for at de to geografisk beskytta matskattene kan brukes som et fyrtårn for å framheve både annen lokalmat og regionen generelt.
– Jeg ser at det ligger et potensial der, avslutter Lunde.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


4 × one =