Ble gardsfolk i Høre

Gammel bebyggelse: I Haalien er også gamlehuset tatt vare på og her er familien samlet på den gamle steintrappa.

Det er kanskje bare språket som avslører at familien Nylander/Lystedt ikke er helt ekte vangsgjeldinger … Men de er viss på at de vil få et bra liv i Valdres. Innledninga har vært bare fantastisk.

Av Torbjørn Moen

Sønnen Alve tok skolebussen tidlig heim i dag og hoppet over SFO, det er nok «trevligare» på garden sammen med pappa. Se til dyra og kose med kalven Ronja.
Plutselig er det tid for å hente familiens yngste, sønnen Emre (5), i barnehagen og vi slår følge. Også Helmer (10) er nå kommet heim fra skolen. Og etter hvert er det tid for samling rundt det store trebordet i stua og litt mat før middagen bestemmes. Samtidig er det også tid for å gjøre lekser. Og hele tida svare på spørsmål fra journalisten. Med stor ro makter far Bjørn å ha inntil mange tanker i hodet til enhver tid. Tålmodighet er som kjent en gave ikke alle forunt.

Lærer nynorsk

– Og hvordan går det på skolen, spør vi over bordet.– Jo veldig bra, «eg har det fint», svarer Helmer, som er i ferd med å bli nynorskgutt. Vanskelig med språket? Nei, ikke i det hele tatt.
– Vad tycker ni ha til middag i dag, barn, spør pappa Bjørn,– Jo, pannkaka, svarer Alve begeistret. Ja, kanskja det, da lagar vi pannkaka, men drikk inte opp all mjølken for vi trenger den til pannkakrøran …

Støl ved Bygdin: Med garden følger det heimstøl ved Valdres sølvsmie ved Hyggjande og langstøl ved flotte Bygdin. 5. juli flyttet de på stølen og var der fram til skolen starta. Erika og Bjørn hadde nok å stå i med, blant anna måtte det til et lite tilbygg på fjøset. Med god hjelp fra naboer lot det seg gjøre. Foto: Hallgrim Rogn

Mange tråder samtidig

– Det er forresten mye mer lekser i den norske skolen enn hva vi er vant med i Sverige. Og her får heller ikke barna mat på skolen, forteller Bjørn. Det hadde jo vært kjekt på et vis og gjort det atskillig enklere å få logistikken i heimen til å gå i hop.
En mugge mjølk hentet direkte fra mjølketanken i fjøset er kommet på bordet og en boks Oboy. Det er tid for litt kos og samtale og planlegging av kveldens aktiviteter. En bil med svenske skilter, elektrisk sådan, svinger inn på tunet. Mamma Erika er heime etter lang dag på jobben på legekontoret på Heggenes med Eggeåsen som pendlerveg.
… Hmm, så også svensker sverger til elbiler, kommenterer vi, vel vitende om at Norge er ledende i så henseende.
– Jo, vi var veldig tidlig ute med å kjøpe en elektrisk Nissan Leaf, og mange så rart på oss, men vi synes det er veldig greit, sier Erika. Hun er nå i et vikariat som fastlege i Øystre Slidre, og seinere i høst vil hun også tiltre i en liten stillingsprosent som barnelege ved VLMS, et nytt tilbud her med konsultasjoner en gang i måneden.

Folkemusikken forente dem

Det kan umiddelbart virke litt surrealistisk at en velfungerende svensk familie med god bakgrunn, legeutdanning og landbruksuniversitet, tilsvarende Ås-utdanning, slår rot i Vang i Valdres og blir gardbrukere, et yrke i nedgang i Norge.
Bjørn Nylander forteller om at vegen inn i dette har vært folkemusikken.
– Ja jeg er ivrig flatfelemusiker, og Erika spiller fele minst like godt som meg, men hun danser folkedans mange ganger bedre enn meg, forteller Bjørn entusiastisk.
– Vi liker musikken her veldig bra, og det har blitt mange opphold i Valdres de siste 10 – 15 årene, forteller Bjørn. Begge to, faktisk før de traff hverandre, var over i USA nesten samtidig, som ledd i utdanning og stipend. Erika i 1999 og Bjørn året etter. Tilfeldighetene ville at de bodde hos samme familie. Der kom de også i kontakt med Olav Jørgen Hegge i Øystre Slidre, nå død, men han hadde en rekke opphold «over there» for å lære amerikanerne opp i folkemusikk og folkedans. Og han inviterte dem til Valdres. Han var som mange vet, en stor kulturbygger.

Gamlefjøset: Også gamlefjøset er tatt vare på og det kan etter hvert få plass et annet sted på eiendommen.

Erika ledet an

Det var Erika som først etablerte kontakten med Valdres gjennom sitt møte med Hegge. Etter noen turer hit for å spille med Olav Jørgen fikk Erika sommerjobb på legevakta.
– Slik ballet det på seg og kjapt etter at vi hadde truffet hverandre skulle hun dra til Norge igjen, og jeg ble invitert hit for å hilse på. Når jeg så hvor vakkert det var her og hvor trivlig Erika virkelig var, skaffet jeg meg jobb som avløser hos Tore Ruud i Aurdal. Sommeren besto av slått med tohjulstraktor, hesjing, vedhogst og alt anna som meldte seg, forteller Bjørn.
Som sagt har det siden dette blitt mange besøk i Norge og Valdres, og Erika har også hatt flere jobbopphold her.
– I år er vel første gangen på lenge at vi ikke har deltatt på Hilme-stemnet. Tidligere har vi reist over fra Sverige, men i år som bosatte i Valdres rakk vi ikke, humrer Bjørn. En sommer var han også på Røst ved Lofoten og jobbet på fiskebåt mens Erika jobbet som lege der.
– Et lite og spesielt samfunn, forteller Bjørn lettere imponert.

Lege og landbruksrådgiver

Bjørn er selv utdannet fra Sveriges landbruksuniversitet, tilsvarende Ås. Han er utdannet «markvetare» eller landbruksrådgiver. Gjennom sitt eget AS har han solgt tjenester til bønder og offentlige styresmakter. Han har jobbet med problemstillinger også velkjent her på berget, med bevaring av kulturlandskap, biologisk mangfold, våtmarksområder, og har bistått bønder med søknader til EU-systemet, laget gjødslingsplaner og analysert jordprøver. Klimaproblematikk er også et felt han har jobbet veldig mye med.
– Jeg er om ikke fanatisk interessert i klimaspørsmål, veldig opptatt av denne problematikken. Det blir stadig viktigere, og jeg ser at vi kan lede utviklinga gjennom gode eksempler, sier han. Kanskje kan han etter hvert fortsette denne geskjeften ved å gjøre mye av jobben fra Valdres. Eller at nye muligheter åpner seg for å tilby tjenester i Norge. Nå er det å få bonde- og familielivet i Norge og Høre på stell som har hovedprio.

Familielykke: Det er alltid rom for litt lek, her er det mamma Erika som frisker opp gamle hoppetaukunstner.

Høgere mjølkepris

– Hva er reaksjonen fra familien på at de har gjort nordmenn av seg, et av flere spørsmål som melder seg …
– Far syntes dette var en briljant beslutning. Han har hele sitt liv ønsket å være bonde. Mens Erikas foreldre syns det er «svårt» å bo så langt vekk fra familien med de tre barnebarna. Det er forståelig, men til jul vil de komme og være sammen med oss, forteller Bjørn, som også poengterer at det er grei kjøreveg mellom Falun og Valdres.
Når vi utfordrer den svenske bonden i Høresbygda på likhetene/ulikhetene mellom Norge og Sverige, har Bjørn allerede erfart at å kjøpe høy er like dyrt i Norge som i Sverige, mens mjølkeprisen er tilnærmet dobbel så høg i Norge som i Sverige. Mange ting som redskaper, verktøy, materialer og kjøp av håndverkertjenester koster mye mer i Norge enn hva som er tilfelle i Sverige. Bjørn er imponert over det norske stønadssystemet for jordbruket.
– Det er forståelig og relativt enkelt å forholde seg til.

Gode pappaordninger

Noe helt annet, som de siste årene har vært veldig relevant for familien, er oppveksten til de tre barna.
– Sverige har gode forhold for oppvekst av barn, og de svenske barnepermisjonsordningene er mye bedre enn ordningene i Norge. Det gjør at pappaer i Sverige kan være mye mer heime med barna enn det som er vanlig i Norge. Det har fungert veldig bra for oss, sier han.
Mørket er i ferd med å komme på, og kyr og kalver skal inn for kvelden. De har for lengst samlet seg i kvea bak låven. Dyra tusler inn på sin faste plass i fjøset og det er klart for siste økt av dagen. Det er tid for mjølking og stell av dyra og etter hvert pannkaka til middag. Og så planlegging av neste dag og kommende dager.
– Jo da, jeg er overbevist om at her har vi fått det meste, vi har helt klart gjort en god affæra, les handel, men fått mye arbeid på kjøpet, konkluderer den nye bonden i Hålie.




1 Trackback / Pingback

  1. Svensker gjorde nordmenn av seg

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


5 × 1 =