Ex-bakeren sverger til amerikansk

Ruver: En Lincoln Continental ruver i landskapet. Her er bilen til Arvid Kjønnøy fotografert ved vannkanten på Leira med vakre omgivelser på Strandefjorden fritidspark. De vitale mål er 5,5 m x 2 meter.

En forhenværende baker må da ha de aller beste forutsetninger for å ta hånd om en amerikansk veteranbil som skal
skinne.

Tekst og foto: Torbjørn Moen

En baker har det jo i fingra, og det paret med teknisk interesse og innsikt, er duket for noe ekstra. Arvid Kjønnøy på Leira har alt dette på plass. Det er heller ikke tilfeldig at det ble amerikanske Luxus-biler han kom til å leve og ånde for.
Vi kjenner han fra bak rattet på en Lincoln Continental Mark lll, 1971-modell. Svart, med dyprødt interiør i skinn med krom og lakk som skinner som den beste kakeglassuren han har lært fra bakerfaget. Automatgiret selvfølgelig og langbenk i forsetet, som innbyr til romantiske bilturer, faktisk med plass til tre personer i forsetet. Knapper for ditten og datten. Utstyrsbombe, ville man kalle dette med dagens bilterminologi.

Gedigen front: Ved hjelp av en bryter går en deksel ned og lyktene kommer til syne. Lincoln til Arvid Kjønnøy er proppa med finesser.

Sverger til amerikansk

Interessen for amerikanske biler ble vekket i oppveksten heime i Kristiansund. Første amerikaneren anskaffa han i 1975 og det har blitt noen siden da. Kjapp telling bekrefter at han i alle fall har hatt sju store … Siste var en Corvette som han solgte våren 2016, og han var allerede da trygg på at det nokså fort måtte komme er erstatter. Til sist sto valget mellom en Cadillac og en Lincoln, siste ble foretrukket av den enkle grunn at denne hadde alt som betydde noe for Arvid, da tenker han på farge og utstyr. Dessuten var den i topp stand, det var tilnærmet bare å vri om nøkkelen. Jomfruturen gikk fra Evenes til Leira.

Baker og byggfaget

Arvid Kjønnøy fant seg kone fra Aurdal og det var nok grunnen til at flyttelasset gikk til Valdres i 1984. Første tida satset han på bokselgeryrket, men etter hvert ble det jobb i entreprenørbransjen, mange år også hos Selmer i Oslo og tilværelse som ukependler. I mellomtida hadde bakerlærlingen tatt med seg Teknikkeren på Gjøvik og ble perfeksjonert for bygg og entreprenørbransjen.
Livet ville også at han i 1995 begynte å jobbe på trelastlageret til Frenning på Breiset. Da Valdres Samvirkelag overtok her ble han med over og jobbet for kooperasjonen til 2004 og igjen en periode som baker og medeier i bakeriet på Fagernes. Men ingeniøren vendte i 2007 tilbake til byggebransjen og vår lokale Sanne Hauglid, der han jobber med bygg- og arbeidsledelse.
Oppvekst i Kristiansund
En viktig pilar i livet disse årene har vært interessen for amerikanske veteranbiler, eller for den del, amerikanske kjøretøy generelt.
En periode deltok han også i den stedlige AMcar-klubben i Kristiansund som tillitsvalgt, og denne tida taler Kjønnøy varmt om.
– Det var en aktiv og morsom tid der det skjedd mye på klubbfronten. Samtidig fikk man følelsen av å være med og gjøre nytte for seg, sier han.

 – Jeg får si det som en kompis sa det, den bruker en liter på mila og resten er hobby, ferdig med det.

Kvalitet og utstyr

– Men hva er det med amerikansk som fascinerer deg så sterkt?, vi må bare borre litt mer i dette?
– Det amerikanske bilmiljøet sto veldig sterkt heime i Kristiansund, og jeg må ha fått med meg noe derfra. Blant anna er amerikanske kjøretøy forbundet med kvalitet, og var veldig tidlig ute med mange finesser, spesielt på utstyrsfronten. Og amerikanere er jo biler med fantastiske kjøreegenskaper, og man får unektelig litt følelse av komfort og luksus.
En bekreftelse på at interessen for amerikanske kjøretøy står sterkt, er også at Kjønnøy sammen med kona og et vennepar la ferien til Florida og Fort Lauderdale i 2016. Da var en tur til Packard Museum ett av høgdepunktene, et besøk som Arvid også har holdt foredrag om for medlemmene i Valdres Veteranvogners Venner.

God plass: Bagasjerommet er stort som en liten hybel, men i alle fall sommer den mye bagasje.

Florida-bil

Lincoln som er Arvid Kjønnøys siste anskaffelse, er opprinnelig en Florida-bil, men Kjønnøy kjenner ikke historikken i detaljer. Men den kom først til Sunnmøre i 2008 og ble solgt videre til en kar på Evenes, som altså solgte bilen videre til Kjønnøy for to år siden.

Kvalitetstid i garasjen

– Det eneste som er rørt er at vi har skiftet noen kuler i forstillinga. En krevende forgasser har skapt litt utfordringer, men som en god hjelper på Leira har fått stell på, forteller Arvid Kjønnøy. Han kjenner til at bilen er totalrenovert og slipt ned og lakkert. Motoren er likeledes tatt. Så det er bare å kjøre i veg …
Men hvor mye bruker du den?
– Egentlig altfor lite, og har litt dårlig samvittighet for det. Men kjører noen løp med den og deltar på bilarrangement. Ambisjonen er å dra mer på tur med bilen, sier han ettertenksom. Biler har nemlig best av å bli brukt selv om han også medgir at den blir godt tatt vare på i garasjen.
– Å stelle litt med bilen er jo kvalitetstid, sier Arvid, som også medgir at han slapper av og koser seg hver gang han får rigget seg bak rattet og kjører av gårde med Lincoln. Det har null å si at den er tørst i matfatet.
– Jeg får si som en kompis sa det, den bruker en liter på mila og resten er hobby, ferdig med det, smiler den blide bilveteranen. For å eie en slik bil kommer det godt med å ha litt teknisk innsikt, og man trenger ikke minst stor garasje …
– Ja, de vitale mål er 5,5 meter og to meter i bredden. Motoren utgjør 7,5 liter og har 365 motorhester. Godlyd får man alltid på kjøpet på en amerikaner, og man må legge hodet ned til panseret for å høre at den går rundt.

Bilen min
Arvid Kjønnøy (65), Leira
1971-modell Lincoln Continental Mark 111
The Lincoln Company ble startet opp i 1917 av Henry L. Leland og sønnen. Bilmerket fikk navn til ære for president Abraham Lincoln. Fabrikken gikk konkurs i 1922 og ble overtatt av Henry Ford.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


six + sixteen =