Nybygd steinkapell i vakker fjellhage

Unikt kapell i stein: Etter to og halvt års arbeid er Per Grønneberg på Beitostølen omtrent ferdig med det flotte kapellet og det vesle klokkehuset i den koselige fjellhagen sin.

Han har drømt om å bygge sitt eget vesle kapell i årevis, og nå etter to og et halvt års bygging er Per Grønnebergs helt spesielle kapell i stein omtrent ferdig.

Tekst og foto: Ola Onstad

Kapellet er satt opp midt i den velstelte fjellhagen til Per Grønneberg. Ved siden av står et lite klokkehus. De flotte byggene i stein er omkranset av åtte hus i forskjellig størrelse i gammel stil. Samme hvor du snur deg ser du flotte murer og trapper i naturstein. Det er også mange portaler der. Eiendommen ligger i en slak bakke, og alt er harmonisk og fint laget til. Du får en egen ro ved å hvile øynene på noe som er så vakkert.

Les også: Musikken førte han til Beitostølen

Realiserte drømmen

– Dette er mitt fjellparadis, sier Per Grønneberg. – Her bor jeg fra tidlig i mai til seint i september hvert år. Jeg er ikke skapt til å sitte på baken, og trives best når jeg kan drive med fysisk arbeid.
Den tidligere forretningsmannen, eiendomsutvikleren og musikeren fra Oslo har vært sprek helt til det siste. For noen måneder siden skulle 81-åringen ta en enkel brokkoperasjon, men komplikasjoner etter operasjonen gjorde at han nesten forlot denne verden. Han er nå i god opptrening igjen, og med god hjelp er det flotte kapellet nå så å si ferdig. Nå lager han altertavle og en glassmosaikk som blir en fryd for øyet.

– Vennene mine kaller meg en doer – altså en som ikke bare prater om ting, men gjør det. Det tar jeg som en hedersbetegnelse, sier Grønneberg.
– Jeg har hatt en drøm om å bygge mitt eget kapell i årevis, og satte bare i gang …

Vakkert og intimt: Inne i steinkapellet er det bare et lite alter og et bilde i glassmosaikk som mangler før det er klart til vigsling.

Inspirasjon fra Italia

Som ung mann besøkte Per Grønneberg en vakker katolsk kirke i Assisi, fødestedet til den hellige Frans.
– Der var det en utrolig vakker og fargerik kirke hvor det var flott sang og musikk. Den opplevelsen satte seg sterkt i meg, og jeg har siden hatt lyst til å bygge mitt eget kapell inspirert av det jeg opplevde der. Jeg vil at det vesle kapellet mitt skal være vakkert i farger og utsmykning. Fargene går i det jeg vil kalle en blåtone og rødlilla, taket er i kongeblått. Veggene er hvitkalkede og på gulvet er det kraftige heller i naturstein. Stolpene er laserte og patinert i en gråtone.
I de kraftige veggene er det små glugger som gir en helt spesiell stemning inne i det lille kapellet. Langs veggene er det spesialtilpassede benker slik at det kan bli plass til ganske mange der inne.

Lager glassmosaikkbilde selv

Kapellet er utrolig solid med sine 50 til 60 centimeter tykke steinvegger. Det er to lag med runde natursteiner som hviler på hverandre med småstein imellom. Netting er med for å støtte opp, det er ikke brukt sement. Tre bunnsolide pilarer er med og bærer tårnet.
– Tårnet er kledd med spon – det vil si 1500 trestykker som er håndskåret og nøye tilpasset og belagt med tjære to ganger. Det var litt av et arbeid, sier Per Grønneberg. – Jeg får god hjelp av gode og flinke venner. Pål Bredesen har hjulpet meg tårnet, mens min gode venn Audun Bakken og hans kamerat Oddvin Bakkene har vært med på mye steinarbeid.
Adam og Eva i paradiset blir motivet i det flotte glassmosaikkbildet.
– Jeg har tykke glassplater i forskjellige farger som hugges i småbiter med øks. Så settes det sammen til en mosaikk. Det er fransk tykt glass, og teknikken kalles la’dalle.

Døpefont fra Spania: Per Grønneberg har reist mye rundt i verden. Dette varmefatet fra Spania synes han passer fint som døpefont. Utskjæringen på veggen er fra Burma.

Spesiell døpefont

Den vakre døpefonten i kapellet er en gjenstand med opprinnelse i Spania.
– Det er rett og slett et fint varmefat som de i den kalde årstiden fylte med glør og hadde under store runde bord der familien satt rundt. På bordet var det et klede som gikk ned til gulvet, og dermed hadde de det godt og varmt på beina.
På hver side, fremst i kapellet er det flotte utskjæringer som vi ser kommer fra en annen del av verden. De er fra Burma.

 

Solid byggverk: Steinveggene i kapellet er over halvmeteren tykke. Hvert trestykke på taket har Per Grønneberg håndskåret – og de krevde individuell tilpasning. Litt av en jobb.

Bare til privat bruk

– Jeg er ingen religiøs mann, men har stor respekt for religiøse handlinger. Det er hyggelige ritualer som det er viktig å ta vare på. Kapellet blir ikke åpent for alle, det blir kun til privat bruk. Her kan jeg selv, eller venner jeg har besøkt av, sitte og meditere og nyte stillheten og det vakre kapellet. Familie eller venner skal selvsagt få bruke det til religiøse handlinger, men det kan også være at vi kan gå hit for å ta oss et glass etter at vi har spist en bedre middag oppe i hovedhuset. For meg er det greit at det også kan brukes som et slags lysthus. Jeg har lyst til å ha en kristen vigsling av kapellet, men ellers ønsker jeg at det skal være åpent for folk fra alle religioner.
– Noen vil vel se på meg som smågal som har gjort dette. De fleste vil vel prioritere andre ting, men for meg har dette virkelig vært morsomt og givende å drive med.

To gærninger

Presten Erik Rostbøll i Røn har også satt opp et kapell på sin eiendom. Per Grønneberg besøkte han for å få råd og vink før han satte i gang med byggingen.
– Rostbøll syntes ideen var strålende, og sa: «Det er godt at det er to som er gærne her».

 

Per Grønneberg

  • Forretningsmann og multikunstner fra Oslo
  • Har hatt eiendom på Beitostølen i over 50 år.
  • Bygger mye i stein. Det siste er et steinkapell som omtrent er ferdig.
  • Kapellet ligger midt i en vakker fjellhage med flotte steinmurer.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


two × three =