Stortingsløvene – er laget av en valdris

Utrolig historie: Øystreslidringen og den lokalhistorisk interesserte Ola Kristian Hegge er veldig fascinert av historien bak stortingsløvene, og at det faktisk er en valdris som har hogget dem ut. Hegge her i samtale med førstearkivar Tanja Wahl foran stortingsløva som er plassert ut mot Stortingsgata i Oslo.

Løvene på sokkel foran Stortinget har blitt selve symbolet på stortingsbygningen og demokratiet. De er hogd ut av en drapsdømt livstidsfange, Gulbrand Eriksen Mørstad, som kom fra Øystre Slidre.

Av Torbjørn Moen

Løvenes betydning kom blant anna sterkt til uttrykk etter 22. juli-tragedien i 2011 da løvene ble bekranset med blomster som uttrykk for håp og medfølelse. Men alle har neppe fått med seg at det var en valdris – Gulbrand Eriksen Mørstad – 1829 – 1888) som har hatt jobben med å hogge ut de godmodige løvene. Valdresmagasinet har gjort et dypdykk i historia.

Løve som symbol

Å ha en løve som symbol på Stortinget eller parlamentet har tråder langt tilbake i historia. Løva – om i en helt annen form – er å finne i riksvåpenet, men det antas at den unge, svenske arkitekten Emil V. Langlet, som hadde fått oppdraget med å tegnet stortingsbygningen og som foreslo løveskulpturer, hentet inspirasjon fra andre nasjoner, som for eksempel Italia/Roma og kanskje Danmark/København.
Master i kunsthistorie og tidligere redaktør av VG Helg og mangeåring VG-redaktør, Nina Gram, har blant anna skrevet om dette i en artikkel i Aftenposten Historie utgitt i 2017. Ifølge Gram fører løvesporene tilbake til klassisk gresk tid. Siden 1865 har løvene «voktet» vår stortingsbygning i onde og gode dager, kan man trygt si.

Voktere av demokratiet

– Ja, løvene er et populært og trivelig innslag i bybildet og i tilknytning til Eidsvolls plass. Og de er fortsatt like hele og flotte som da de kom opp på sokkel. Og spesielt etter at området ble videoovervåket har vi ikke hatt problemer med hærverk av noe slag. I 2001, under en demonstrasjon, ble det helt bensin på dem og satt fyr på, men dette ble heldigvis straks slukket. I 2015 i forbindelse med løvenes 150-årsjubileum, ble de som en symbolsk handling, påsatt papirkrone av daværende stortingspresident, lillehamringen Olemic Thommessen.
– De ser jo både innbydende og godmodige ut, og er opplagt en viktig del av bygningen, sier Tanja Wahl, førstearkivar i stortingsarkivet.

Begeistret: Tanja Wahl er førstearkivar i Stortingsarkivet og kjenner Stortingets historikk til minste detalj. Hun sier hun stadig lar seg begeistre over historien for hvordan stortingsbygningen ble til og ikke minst historikken bak løvene.

Kriminell valdris

Wahl kjenner historikken om dem særdeles godt, og bekrefter at det er stor interesse omkring løvene og historia bak dem. Historia er blant anna formidlet i et eget skoleopplegg som benyttes om Stortinget. I fjor var så mange som 15.000 skolebarn innom Stortinget og fikk blant anna med seg beretninga om løvene. Bakgrunnen til Mørstad som livstidsfange, gjør ikke minst historia enda mer spennende.
Det var øystreslidringen Eriksen Mørstad som ved hjelp av en medfange som hette Sivert, hadde det møysommelige arbeidet med å hogge ut løvene. Han var en kriminell valdris som etter falskmyntneri og rovmord fikk livstidsdom som ble sonet på Akershus. Denne bakgrunnen er med å gi historia om løvene en unektelig dramatisk dimensjon. Men det skal vi komme tilbake til.

Løver mye benyttet

Løver som symbol går igjen flere steder i stortingsbygningen, og mye taler for at løva var tenkt som en rød tråd i dekoreringa av stortingsbygningen. Løva er bevart som dekor i Eidsvolls-galleriet, og løver pyntet opprinnelig hovedtrappa, som ble revet under den store ombygginga i stortingsbygningen på 1950-tallet.
– Løva som symbol har åpenbart vært viktig for stortingsarkitekt Langlet, sier Wahl.

Ung svensk arkitekt

Med til historia hører også at det nok var litt tilfeldig at det ble den unge svenske arkitekten Emil V. Langlet som til slutt fikk oppdraget med å utføre stortingsbygningen. Da arkitektkonkurransen for Stortinget ble utlyst i 1856 ble Langlet tipset av sin gode venn, billedhoggeren Christopher Borch (1817 – 1896). De var godt kjente fra blant anna felles opphold i Roma. Imidlertid var konkurransen allerede over da Langlet kom på banen, og den regjeringsoppnevnte juryen hadde valgt et utkast i nygotisk stil. Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte seg til fordel for Langletts utkast i avisene, og Stortinget valgte å skrinlegge vinnerutkastet til fordel for Langlets stortingsbygning. Men det må tilføyes at Langlets utkast ikke ble kåret uten sverdslag mellom regjeringa og Stortinget. Ført etter tre år, og beseglet av neste storting, ble det endelig avgjort at det var Lang-lets utkast som skulle gjelde. Og oppdraget med å utsmykke inngangspartiet ga Langlet til kunstnervennen, Christopher Borch.

Monumental: Stortingsbygningen er monumental og vakker, en løve pryder oppgangen til Stortingsbakken på hver side. Løva til venstre er synlig i bildet mens den andre er skjult av en buske.

Ekstrabevilgning måtte til

Prisen for løveutsmykninga var først satt til 1200 spesidaler. Bråk ble det tilgangs når det også den gangen viste seg påkrevet med ekstrabevilgninger. Løvene ble hele 1000 spesidaler dyrere enn først antatt. I Stortinget utspant det seg nok en gang et kraftoppgjør mellom blant andre odelstingspresident Johan Sverdrup og den radikale bondelagslederen Søren Jaabek, som også ble kalt, kanskje ikke uten grunn, «Neibek». Det endte med at et flertall gikk for ekstrabevilgninga og stortingsløvene kunne fullføres.

Granitt fra Grefsen

Ifølge Nina Gram, som skriver detaljert omkring dette i Aftenposten Historie nr. 12/2017, argumenterte Johan Sverdrup sterkt for bruk av dyremotivene og at de kunne være symboler som folk flest kunne assosiere seg med. Han vant fram mot 21 stemmer.
Billedhoggeren Christopher Borch var opptatt av å skape en nasjonal tradisjon for kunst i Norge og valget falt derfor på at løvene skulle formes i norsk granitt som ble hentet i nærområdet i Oslo, nærmere bestemt fra Grefsen.
Da starter neste fase av historia …

Straffangene gjorde jobben

Kort fortalt ble straffangene på Akershus, som Borch allerede underviste for å gi dem noe meningsfullt å bruke tida på, engasjert i arbeidet med å hogge ut løvene. Det har inn til nylig ikke vært mulig å oppdrive arbeidstegninger eller skisser av løvene, men i 2015 kom det et gjennombrudd også her da den eneste originaltegninga av løva ble funnet i Drammens Museum blant materiell som Borch hadde etterlatt seg her. Skissa er datert til å være fra omkring 1865.
Men i ettertid er det på nytt sådd tvil om denne tegninga virkelig er en arbeidstegning til skulpturene eller om det er noe Borch har laget i etterkant. Faktisk er det også slik at de første tegningene av den nye stortingsbygningen som er fra 1860, der er løvene med, men da som sittende. Men som endte opp slik vi kjenner dem; liggende i giv akt.

Talentfulle fanger

Mye vet man, men åpenbart ikke alt … Det hersker i alle fall tvil om hvem som fortjener den største æra for at demokratiets løver ble som de ble, og som nå en hel nasjon kjenner og omfavner. Kanskje også et av byens mest fotograferte punkt. Selv om løvene ble tegnet av billedhoggeren Christopher Borch, er det unektelig slik at det var straffangen og valdrisen Gulbrand Eriksen Mørstad som gjorde jobben med å hamre dem ut i granitten. Historia forteller at han blant anna hadde god hjelp av en annen medfange som het Sivert.
Fangene ved Akershus straffeanstalt gikk forresten under betegnelsen slaver og levde under nokså strenge vilkår med blant anna omfattende bruk av lenker. Hva som ligger bak valget av Mørstad til å gjøre jobben, må vi blant anna tro henger sammen med talentskapet han hadde utvist ettersom billedhogger Borch kjente fangene godt som sine «elever». Det er i alle fall godt kjent at kunstnerfangene blant anna drev mye med modellering i tre og stein.

Eneste kjente tegning: Fotografiet av Borchs detaljerte tegning av løva, som kanskje var en arbeidstegning, som i ettertid har dukket opp i
Drammens Museum. Tegningen er eneste kjente originaltegning av løvene fra kunstneren som man kjenner til. (Bildet viser stortings-løverne i granitt, tegnet av Christopher Borch. Drammens Museum, foto: Bjørn Johnsen. Bildet
brukes etter tillatelse fra Stortinget.

«Gulbrand i Lia»

Det er likevel kanskje forhistoria til at Gulbrand Eriksen Mørstad havnet som livstidsfange og slave ved Akershus straffeanstalt som fenger mest.
Eriksen Mørstad var fødd og hadde oppveksten sin i Øystre Slidre. Han var også kjent under oppnavnet Gulbrand i Lia. Av utseende ble han beskrevet som «en tjukkvoksen kar, ikke særlig høy, med brunt hår og blå øyne. Synlig kjennetegn var at han var utstyrt med en stor svart vorte på venstre øyenbryn». Oppveksten med en kriminell far, var svært krevende, noe som seinere kom til å forfølge han.

Startet med falskmyntneri

Det var krevende å forsørge familien som var noe av bakgrunnen for at Eriksen Mørstad i 1856 flyttet med kone og barn til Vestlandet. Først Sogn og han endte etter hvert opp i Bergen. Det er også her han blir kjent med Knut Olson Offerdalen. Dårlige tider og manglende innkomme gjør at de tyr til kriminalitet og starter med å lage falske penger. Dette blir nokså fort kjent og de blir identifisert med falske mark- og skillingsstykker.

Begår rovmord og ran

Det er da denne Offerdalen begynner å presse Mørstad for penger for å hindre at han skal angi Mørstad til politiet. Det var tross alt Mørstad som hadde laget støpeformene for pengefalskneriet. Det ender med drap etter at Eriksen Mørstad påfører Offerdalen 13 knivstikk for deretter å skjære hodet av han. Etter dette raner han sin gamle kompis ved å stjele klokka hans og 90 spesidaler han bar på seg. Gulbrand Eriksen Mørstad ble etter dette dømt til døden for mord, som seinere ble omgjort til livsvarig tukthus. I 1858 ble han brakt til Oslo og måtte sone ved Akershus straffeanstalt som andre tungt kriminelle måtte gjøre. En brutal lagnad selv for en rovmorder. Yngvar Ustvedt har skrevet bok om livstidsfangene på Akershus.

Signering: Sokkelen på stortingsløvene er signert C. Borch 1865.

Hogget ferdig på 3 mnd.

Det fortelles også at de to stortingsløvene, som er speilvendt av hverandre, ble hogd ferdig i løpet av tre måneder. Historia vil også fortelle at Mørstad og medfangen Sivert, som deltok i arbeidet med å hogge ut løvene, begge ble benådet for sin innsats med stortingsløvene, men dette er nå tilbakevist, i alle fall svært uklart. Benådningsbrevet eller vedtaket, fastslår ikke noe eksakt om dette. Der blir ikke arbeidet med løvene omtalt i det hele tatt. Men det er i alle fall grunn til å tro at arbeidet med løvene har hatt positiv betydning for søknaden om benådning, tillegg til at han fikk hederlig omtale for fin oppførsel under oppholdet i slaveriet på Akershus.

Ble benådet etter 15 år

Etter en tredje søknad om benådning ble denne altså innvilga i 1873 etter at han hadde sittet 15 år. Da var løvene for lengst kommet på sokkel foran Stortinget som voktere av bygningen og inngangen til Løvebakken, som bakken opp til inngangsplassen foran Stortinget kalles for den dag i dag.
Historia vet også å fortelle at Mørstad etter benådninga flyttet til Thorvald Meyers gate 73 på Grünerløkka. Nå var den kriminelle løpebane tilbakelagt og Mørstad livnærte seg og familien som gardeier, gravør og bildehoggerarbeider. Da hans første kone Ingeborg døde og han giftet seg på nytt, emigrerte familien til Amerika i 1881. Her sier noen kilder at han startet som rydningsmann, mens Nina Gram skriver at han arbeidet som urmaker i Chicago, inntil han døde av tuberkulose i 1888.

Les også: – Laget av en person med et unikt talent

 




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


14 + 18 =