– Laget av en person med et unikt talent

Bestillingsverk? Tobakkskrukka er hugget ut i marmor og er meget sirlig og detaljert utformet.

Livstidsfangen Gulbrand Eriksen Mørstad fra Øystre Slidre hogde ut de to løvene foran Stortinget. Nå er også en annen kunstskatt etter Mørstad blitt kjent; en tobakkskrukke hogd ut i marmor, som befinner seg i De kongelige samlinger på Slottet.

Av Torbjørn Moen

Livstidsfangen Gulbrand Eriksen Mørstad fra Øystre Slidre hogde ut de to løvene foran Stortinget. Nå er også en annen kunstskatt etter Mørstad blitt kjent; en tobakkskrukke hogd ut i marmor, som befinner seg i De kongelige samlinger på Slottet.
Billedhoggeren Christopher Borch (1817 – 1896) var stor, det er det ingen tvil om. I tillegg til utsmykninga av Stortinget fikk han også oppdrag på Oscarshall. Men det er også lov å lukte på om han og de som faktisk gjorde jobben med å forme de to stortingsløvene i granitt også var kunstnertalent av dimensjoner, og som historia kanskje heller ikke har ytt full rettferdighet. Vi sikter primært til øystreslidringen Gulbrand Eriksen Mørstad (1829 – 1888), som omtalt på de foregående sidene til denne reportasjen.

Mørstad og Sivert

Et provokatorisk spørsmål å stille kan være om nettopp Mørstad har kommet i skyggen av den store. Det er Borchs signatur som pryder Stortingsløvene, men jobben er like fullt gjort av Eriksen Mørstad og en medfange som hette Sivert. Uansett, at Mørstad også var en stor kunstnersjel er det ingen tvil om.

Hittil ukjent kunstskatt

Ola Kristian Hegge, Øystre Slidre/Gjøvik har lenge vært fascinert av historia knyttet til Mørstad, sambygdingen som havnet som livstidsfange på Akershus festning etter å ha begått rovmord på en kompis.
– En reportasje i et radioprogram for tre år siden ga nysgjerrigheta ny næring, forteller Hegge. Her var det et intervju med en ansatt i De kongelige samlinger, kunsthistoriker Marianne Hylbak. Hun fortalte begeistret om alle gjenstandene i samlinga, og trakk spesielt fram en tobakkskrukke som var «dukket opp» i forbindelse med det omfattende registreringsarbeidet som er i gang på Slottet.

Tobakkskrukke i marmor

Det skulle vise seg at det ikke var noe hva som helst. Krukka, som blir betegnet som en typisk tobakkskrukke, svært sirlig utformet i marmor, bar signaturen til G. Eriksen Mørstad, 1862. Signaturen er risset inn i bunnen under krukka.
Det er bakgrunnen for at Ola Kristian Hegge sammen med undertegnede fra Valdresmagasinet inviterte seg til Slottet denne ettersommeren. Der blir vi tatt vel imot av leder av De kongelige samlinger, Ingeborg Lønning.
Hun viser og forteller begeistret om krukka som for anledninga er hentet fram fra magasinet. Den er i alle fall enn så lenge bevart i magasinet på Slottet siden den ble «oppdaget», for å si det sånn.
Krukka er en av 400.000 objekter som utgjør De kongelige samlinger, hvorav omkring halvparten er fotografier. Et omfattende registreringsarbeid er i gang nå og man har så langt registrert 60.000 av objektene, deriblant tobakkskrukka. Den er innført i samlinga med følgende merking: DKS. 050071. Den er registrert som en dekorgjenstand og underlagt, naturligvis, strenge regler.

Utrolig flott håndverk: Ola Kristian Hegge og leder av De kongelige samlinger, Ingeborg Anne Lønning, er imponert over tobakkskrukka som har dukket opp og er signert av Gulbrand Eriksen Mørstad.

Ukjent historikk

– Det er egentlig et mysterium hvordan den har havnet i samlingene på Slottet. Vi vet ikke om det var en bestilling eller gave, eller når den kom til, kun at den på 1960-tallet sto utstilt på Oscarshall. I bunnen av krukken står årstallet 1862 meislet inn, og vi vet at Mørstad på dette tidspunktet var fange på Akershus festning og fikk undervisning i tegning og billedhogging. Christopher Borch utførte i perioden 1849 – 1852 arbeider til utsmykning av interiørene på Oscarshall, og det er interessant at krukken til Mørstad har stått utstilt samme sted. Vi vet at Borch sendte de beste arbeidene elevene og fangene produserte til Industriutstillingene i Stockholm. Det er sannsynlig at noen av Mørstads arbeider har blitt vist der, og i så fall blitt lagt merke til, forteller Lønning engasjert.
– At krukken er laget for kongelige formål er det neppe tvil om, utformingen med kronen på lokket bærer preg av det. Men det ubesvarte spørsmålet er fortsatt om krukken var en gave eller et bestillingsverk, sier Lønning, som også stiller seg et annet viktig spørsmål: Mon tro om det finnes andre arbeider etter Mørstad? Det håper vi å finne ut av på sikt. Slottsarkivet i Stockholm og samlingene i Sverige kan være spor å følge, sier hun ivrig.

Stor flid

– Hvordan vil du karakterisere krukka og arbeidet som er gjort?
– Dette er nydelig håndverk. Kunstneren har lagt stor flid i alle detaljene, og den er rikt dekorert, sier Lønning. Hun trekker spesielt fram akantusranken og den sirlige eikeløvskransen rundt lokket. På toppen av selve lokket er det et kors og lokket som helhet har ellers mye til felles med kongekrona slik vi kjenner den.
– Vi har opplagt å gjøre med en person med et unikt talent. Det er ikke gitt hvem som helst å gjøre slike arbeider når vi også tar i betraktning at den er hogd ut i marmor, ikke tre, som kanskje hadde vært mer naturlig.
– At vi har gjenstander i våre samlinger som er laget av en straffange forteller oss også noe om hvor store kontrastene er i dette, desto mer spennende, sier Lønning.

Sju kilo

Lønning tar på de hvite bomullshanskene og holder krukka fram. Ola Kristian gjør det samme og anslår den til å veie omkring sju kilo. De vitale mål er 32 cm høy og den har en diameter på 26 cm. Veggene er omkring to centimeter tykke. Bunnpartiet er formet som sokkel med tre føtter som den står på.
– Tobakkskrukke?
– Ja, det er det den først var registrert som, en petumkrukke, som ble benyttet til oppbevaring av stilktobakk, antakelig til nytelse for de kongelige og besøkende.

Kom fra Oscarshall

Men noe av mysteriet er altså knyttet til hvordan den egentlig dukket opp som en del av samlingene, og hvor den har vært oppbevart i tiden siden den sto ferdig, antakelig i 1862 slik signaturen til Mørstad angir.
– Vi vet i alle fall at den sto på Oscarshall den første delen av 1900-tallet, men hvordan den kom dit vet vi ikke. Det blir i tilfelle hypoteser. Men det skal nevnes at Kong Oscar ll benådet Mørstad ved kongelig resolusjon i 1873, og at kongen var en ivrig samler av norske kunst- og håndverksgjenstander til Oscarshall.
– Det er i alle fall veldig fristende å fordype seg ytterligere i dette. Mon tro om Gulbrand Eriksen Mørstad etterlot seg flere arbeider. Vi kommer nok til å vise krukken fram enten på Oscarshall eller her på Slottet i tida framover. Det er interessant når en gjenstand bærer på en slik historie. Forbindelsen mellom Stortingsløvene og krukken gjør dette ekstra spennende, avslutter Lønning. Lønning har jobbet med Slottets samlinger siden 2002 og har blant anna ansvaret for det enorme arbeidet med å registrere alle objektene. Hun er utdannet kunsthistoriker og har nå funksjon som kurator og er seksjonsleder for de kongelige samlinger, med dedikert ansvar for hele 400.000 objekter.




1 Trackback / Pingback

  1. Stortingsløvene – er laget av en valdris

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


seventeen − six =