– Hjertet vårt er her

Mens været står på som verst er det flott å kunne kose seg innendørs. Her er familien samlet med Mark f.v. og Valerie (2) på fanget, Eveline (7), Ilse, Ingemar, Jaqueline og Hugo (4).

Det nederlandske ekteparet Mark og Jacqueline van der Heijden sammen med storfamilien har skap sitt hytteparadis i Børrelia på Filefjell.

Tekst og foto: Torbjørn Moen

Mark van der Heijden fikk den første smaken på Norge i 1985. Da gikk den nederlandske fysioterapeuten sammen med en fram til da ukjent kompis, norske Vetle, på ski fra Finse til Hardangerjøkulen. Første overnattinga var i en snøhule, seinere gikk de fra hytte til hytte. Men det ga meirsmak, siden midt på 1990-tallet har den nederlandske fysioterapeuten Mark van der Heijden (69) og kona Jacqueline (70) og storfamilien på fire barn, nå ditto svigerbarn
og barnebarn, tapt sitt hjerte til Vang og Filefjell som lykkelige hyttefolk i Børrelie.

Elsker Norge og fjellet

Etter jomfruturen i 1985 er det blitt årvisse turer og mer enn det, tilbake til den norske fjellheimen, Tyin og Jotunheimen innbefattet. Det utviklet seg et evig vennskap med turkompisen Vetle Woxholt, som de fikk kontakt med ved en tilfeldighet. Kort forklart; Jacqueline hadde vært i Japan, og på den lange flyturen heim ble hun kjent med faren til Vetle. Han var bekymret for sønnen sin som gikk så mye i fjellet alene. Slik ble de to koblet sammen. Fortsatt legger Mark og Vetle ut på nye turmål i fjellet, en eller flere ganger i året.

I løpet av et par timer blåste det opp til kuling, minst, og snøkavene gikk tett på Filefjell denne dagen, men hva betyr det for mennesker som elsker fjellet. Vi ser Aud Kvale (f.v.), Mark og sønnen Ingemar.

I disse dager, 33 år etter første turen i Norge, er Vetle og Mark i Tromsø og går ti dager fra hytte til hytte under garantert krevende forhold. Den norske fjellheimen trigger den nederlandske fysioterapeuten til stadig å planlegge nye og krevende turmål. Imens holder kona fortet enten hjemme i Nederland eller på hytta på Filefjell.

Hyttefolk siden 1990-tallet

Tidlig fikk Mark og kona en drøm om å eie hus i området, forteller de. De kom stadig tilbake til Filefjell for å utforske området nærmere. Sommeren 1994 var de også tilbake på Filefjell og hadde kjørt bilen opp i området vest for Filefjell skisenter. Det var før den store hytteboomen hadde slått inn. Her traff de ved en tilfeldighet Jack Jacobsen, mannen til Aud Kvale i Øye, som jobbet ute på sin egen hyttetomt.

De ble fort invitert inn på kaffe og det kopling, for å si det slik. De har seinere som hyttenaboer utviklet et gjensidig vennskap, og har hele tiden siden hatt stor glede av hverandres møter.

Valdrespatrioter

Etter det første sammentreffet i Børrelia ble det også fart på hytteplanene til det nederlandske ekteparet. Det ble kjapt signert avtale med Ola Grihamar om kjøp av tomt med vakkert utsyn mot Otrøvatnet, Nystuen og fjellene i flere retninger. Rett over vatnet gikk E16, som siden sist høst er lagt i tunell gjennom fjellet. Det var en så stor begivenhet at Mark og kona valgte å reise til Norge og hytta på Filefjell for å overvære den store folkefesten i anledning tunell-
og vegåpninga i slutten av september i fjor.

– En stor og fantastisk begivenhet som vi bare måtte ha med oss, forteller Mark. Man kan trygt si at de har blitt Valdres- og Vangpatrioter på sin hals… Så ofte det lar seg gjøre og flere ganger i året er de tilbake på hytta i Børrelia. Og Mark er som sagt evig fortapt i den norske fjellheimen.

Reiseveg fra Oss (s’Hertogenbosch) i Nederland er åpenbart ingen hindring for å være aktive hyttefolk i Norge og på Filefjell. Ofte går turen til Norge med egen bil slik som i vinterferieuka da Mark og kona Jacqueline sammen med eldste sønnen, svigerdatter og to barnebarn holdt vinterferie på hytta på Filefjell.

Været innbød ikke til den helt store fotoseansen, men her ser vi Ingemar (t.v) og Mark utenfor hytteveggen mens været lugger som verst.

Vær ingen hindring

Dagen vi besøkte familien på hytta er det innedag av den naturlige årsak at vestavinden står på så kraftig at det er direkte håpløst, eller uforsvarlig, å oppholde seg utendørs annet enn det som er høgst nødvendig. Men det spiller liten rolle, innedager er også flott selv om familien består av utstrakte friluftsmennesker. Vi blir servert kaffe med heimelaget Farmers cake med pisket krem til, og praten går livlig om det gode hytteliv, dels på norsk og dels på engelsk.

Familien har knyttet vennskapsbånd her og kommer tilbake og tilbake straks anledningen byr seg. Barn, svigerbarn og barnebarn har det litt på samme måten.

Laftehytte

Men først tilbake til 1990-tallet da hytteplanene tok fart, og den nederlandske familien ble hyttefolk i Norge og på Filefjell. De kom ved en tilfeldighet i prat med Mekjell Røe i Øystre Slidre som drev med lafting som attåtnæring til gardsdrifta. De kjøpte i alle fall en laftekasse av han som i neste omgang ble satt opp på tomta i Børrelia. Da ble byggmester John Myhre i Vang Bygg koplet på saka og han sørget for at hytta kom under tak, men hele vegen har egeninnsatsen og engasjementet fra hele familien vært stort for å gjøre hytteprosjektet så optimalt som mulig. Under byggeprosessen bodde de i et anneks hos sine nye hyttevenner og hyttenaboer i Børrelia, Aud Kvale og Jack Jacobsen.

Ikke bare er Aud Kvale og mannen Jack (som ikke var tilstede), hyttenaboer, de har også utviklet godt vennskap. Vi ser Mark (f.v.), Aud Kvale i midten og Jacqueline. OL på skøyter denne dagen la liksom ingen demper på humøret for dem som er nederlendere…

Bruker hytta mye

I årenes løp har det blitt utallige turer mellom Nederland og Filefjell, som oftes med full last på bil og gjerne henger. De er for øvrig opptatt av egeninnsats og hytteherren kan blant anna framvise egenprodusert bålpanne. Den nederlandske fysioterapeuten har det helt klart i fingrene; han snekrer, maler og pusser som hyttefolk flest. Ja, han har sågar bygget trappa opp til hemsen.

De minnes som det skulle være i dag spesielt første vinterferien på Filefjell etter at hytta var kommet opp og snart var beboelig. Det ble jobbet på spreng for å gjøre hytta mest mulig beboelig før hele familien skulle ta den i bruk sommeren samme året, ja, var det 1996? De trives med å ta hand om mange av de praktiske gjøremålene som melder seg ved å være hyttefolk i fjellheimen, der hvor snø ikke er mangelvare.

Nyter fred og ro

– Det er mye å glede seg over, sier ekteparet nærmest i kor. – Utsikten utover Otrøvatnet, mot Gamlestøga og Nystuen. Og de majestetiske fjellene man ser i alle retninger. Landskapet her er spesielt og kraftfullt, og all snøen på vinteren skaper en ekstra fasinasjon. Hjertet vårt er her, og vi vender tilbake så ofte vi kan, forteller Mark. Det samme gjelder også for deres fire barn, svigerbarn og barnebarn som finner stor glede i hyttelivet på Filefjell.

– Vi verdsetter fred og ro. Hyttelivet på Filefjell er kompensasjon for et hektisk liv hjemme i Nederland, som er Europas tettest befolka land, forteller de. Der jobber Mark som fysioterapeut, og de driver et senter med 14 ansatte, sauna og svømmehall.

Nyter hyttelivet

De drev også et treningssenter tidligere, men dette har de kvittet seg med nå. Nå er kona blitt pensjonist og de ser for seg at mer av tiden kan tilbringes på Filefjell, og i den norske fjellheimen med alt det den har å by på for aktive friluftsfolk. At været skifter brått og snøkavene står rundt hushjørnene og vinduene kan tettes igjen av snø og is, legger ingen demper på det gode hytteliv. Fasinasjonen er at fjellværet endrer seg fort.  Det er alltid noe å ta seg til, om ikke
annet – nyte stillheten – eller spille spill med barnebarna. Eller stå opp grytidlig en ukedag midt i vinterferien for å bake kake for å servere til journalisten.

Været kan skifte brått og tidvis være tøft på Filefjell og i Børrelia, men også det har sin sjarm.

Interessen går i arv

– Det er veldig spesielt for barnebarna å få være her. De nyter utelivet, og de er aktive i skiheisene og bakkene som dette området har å by på, forteller Jacqueline, som også trives med å være her alene. Stillhet kan aldri verdsettes nok. De har vært her gjentatte jule- og nyttårshelger og ellers så ofte det lar seg gjøre, reiseavstand, jobb, barnehage og skolegang for barna tatt i betraktning. Jacqueline nyter å være «norsk» og har funnet mye glede i å delta på malerkurs på Eidsbugarden og andre aktiviteter som Aud har tatt henne med på. Eller nyte svømmetakene i det nye terapibassenget i Vangshallen.

Mørke er heller ingen hindring for et aktivt uteliv på ettermiddager og kvelder på vinteren, som de nyter for alt det den er verdt. Dette har Mark løst ved å rigge til en svær lyskaster, og utelivet med barnebarna kan vare lengst mulig.

Verdsetter tillheten

– Vi søker ikke det primitive, men stillhet kan aldri verdsettes nok, sier Mark, som innrømmer at han og kameraten Vetle har stadige nye turmål fore. De har gjort opp regnskap og har i løpet av disse årene gått tilsvarende strekninga mellom Lindesnes til Nordkapp.

– Det starter gjerne med at vi har en drøm og så realiserer vi denne. Vi går ikke på topper, men går for å være lykkelige, sier Mark med et stort smil, og så langt er det ingen andre i familien som har tatt opp hans store lidenskap i det omfang han har bedrevet det de siste 30 årene. Men ute- og fjelliv kan være så mangt, også koselige turer i nærområdet og å benytte seg av alle mulighetene som befinner seg på Filefjell.

Mark og Jacqueline berømmer Aud og Jack for all hjelp de har fått.  – Med så lang avstand mellom hytta og hjemmet vårt er vi avhengige av gode hjelpere, sier Mark, som forteller at hyttelivet i Norge på et vis har åpnet en ny verden for dem. Hytteliv er nemlig mye mer enn å eie en hytte med mange forpliktelser på fjellet, poengterer Mark.

 




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


twenty + five =