Belte-bilene innleda en ny epoke

I JVB-fargene: Beltebilene er vanligvis lakkert i mørkt blått, men denne snowmobilen, en Bombardier med sekssylindret Chrystlermotor, er den eneste av beltebilene som er lakkert i JVBfargene. Dette ble gjort i forbindelse med en utstilling som importøren av Bombardier i Norge, Colbjørnsen & Co, hadde i 1956. Bildet er tatt utenfor Bygdin Høyfjellshotell på slutten av 1956 av Foto Normann. Såføren Jørgen Rødningen var med på utstillinga iOslo.

Framsynte valdriser så tidlig muligheter i vinterturismen i fjellet. Avgjørende for å lykkes var å finne egna måter å frakteturister, proviant og bagasje på. Beltebilene, da de kom, betydde en revolusjon.

Tekst: Torbjørn Moen

Allerede midt på 30-tallet hadde den framsynte hotelleieren Helge Kvame på Eidsbugarden og den tidligere disponenten i A/S Jotunheimen & Valdresruten, Thor Hansen, sammen med Hærens Flyvåpen og major Henry Jansen, utvikla flysleder drevet med propellmotor. Det
ble kjøpt inn tre slike til Tyinholmen-Eidsbugarden-ruta.

Men etter krigen ble en ny epoke i fjellturismen innleda i Valdres. I 1947 ble de første beltebilene anskaffa til Eidsbugarden som sto for transporten mellom Tyin, Tyinholmen og Eidsbugarden på vinteren. I 1948 tok også beltebilene og Valdresruta over vintertrafikken fram til et annet høgverdig turisthotell, Bygdin Høyfjellshotell.

Yndet fotoobjekt: Fotograf Normann oppholdt seg mye i Valdres og hadde blant anna stor forkjærlighet for beltebilene. Her fra utgaven som var lakkert i JVB-fargene med Bitihorn i bakgrunnen. Foran ser vi sjåføren Gunnar Rødningen som kjørte Bygdinruta i mange år.

De første årene gikk beltebilene fra Beitostølen til Garli, så gjennom Oledalen og Gravolsskaret og videre over isen på Vinsteren og inn på «fastlandet» mot Bygdin. Men spesielt den siste kneika i nordenden av Ole-vatnet, var bratt og krevende for fullasta vogner med begrensa motorkapasitet. Da ble en weasel, som utelukkende trakk på belter, brukt til drahjelp.

Men gode løsninger var aldri langt rundt hjørnet for reiselivspionerene. Tusenkunstneren Jørgen Langedal på Heggenes ble satt på saka, og han konstruerte en vinsjanordning som ble montert i fronten på beltebilen. Denne fungerte etter forholdene bra sjøl om det også kunne være utfordringer med dette utstyret.

Et landemerke: Denne bensinpumpa var i mange år et landemerke på parkeringsplassen på Tyin der beltebilene tar av fra. Her ser vi også en av de første utgavene av beltebilene, de smale variantene, med Ford-motor. Spesielt for denne er fargene den er lakkert i, dyp Ford-rød på hytta og mørkblå på understellet. Bildet er tatt i 1957 av Jon Kvale.

Men ganske fort ble beltebilruta lagt om til å gå via Båtskaret, fortsatt med selve Beitostølen som utgangspunkt. De kjørte da lenge myrene nordover, via Smørkollen, og ruta gikk i dalbunnen av Båtskaret. Her kom også vinsjen dem til unnsetning, men den ble betydelig videreutvikla fra det man hadde brukt første tida. Oppe ved riksvegen ble det satt opp en permanent vinsj som ble drevet med strøm etter at det var lagt opp en enkel strømlinje inn til Båtskaret for nettopp å betjene vinsjen. Slepestrekninga kunne dreie seg om flere hundre meter og anordninga var atskillig enklere å betjene enn det man hadde hatt første tida.Så vet man også at fra omkring 1972 ble vegen mellom Beitostølen og Båtskaret brøyta til vinterferien og påska, og da begynte beltebilene å kjøre fra Båtskaret.

Dette året er det 70 år siden den første beltebilen begynte å trafikkere turister inn til Bygdin, og i fjor var det også slutt på den historiske ruta. Ettersom det nå blir brøyta fast til Garli og i sesongene til Båtskaret og også Valdresflyvegen nå vil brøytes til påske, har trafikkgrunnlag for beltebilruta blitt borte.

Artig: Her ser vi en av de første Snowmobilene fotografert foran Tyinholmen Høyfjellshotell. Det er fotograf Nils Neste som tok bildet, som er utlånt av Trond B. Hamre. Bildet viser reinsgjeter Jens Herman Vahl fra Røros med to reinskalver.

Ola Kristian Hegge, nå pensjonist, fra Øystre Slidre, har samla masse med historiske bilder, og skrevet en god del om historia til JVB. Der er også beltebilene behørig omtalt, og spesielt for ruta til Bygdin har Hegge førstehåndskunnskap. Han var som nyslått 18-åring med på å kjøre beltebilruta fra 1966 og noen år framover.

– Det var ei veldig spennende epoke å få være med på. Og det er bare å la seg imponere over hva de klarte å få til og ikke minst skape. Dette var ei pionertid for reiselivssatsinga i Jotunheimen, slår han fast.

Mye av sin yrkesaktive tid har Hegge hatt i andre selskaper og gjerninger, men primært innen transport, reiseliv og Forsvaret.

Gir tilbake: Ola Kristian Hegge har samlet et stort antall histioriske bilder og skrevet om JVB-historia. Alt er tilgjengelig på nettsidene til JVB. Foto: Torbjørn Moen

– At jeg kom inn i JVB var en portåpner for meg, og jeg har hele tida hatt et ønske om å gi noe tilbake. Det har vært mye av drivkrafta for arbeidet jeg har drevet med for å samle mest mulig omkring historia til JVB og deriblant beltebilene.

– Foreløpig har vi samlet rundt 100 historiske bilder, og jeg fyller på hele tida. Mer kommer, lover Hegge som i perioden 1976 til 1987 var turistsjef i Nord-Gudbrandsdalen. Det er bare en liten flik av alt det spennende han har fått være med på.

– Jeg har fått være med på mye, sier veteranen, som de siste somrene også har vært å treffe på som guide i Hegge stavkyrkje, som også er en av «babyene» til Hegge.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


19 − 4 =