– Det likaste var å kjøre beltebil

MYE Å PRATE OM: TidligEre JVB-sjef Kristoffer Kvame (t.v.) og beltebilveteran Karls Aastad hadde mye å prate om da vi nylig traff hverandre på Tyin. Toppen i bakgrunnen til venstre i bildet er Uranostinden.

Veteranen Karl Aastad (93), Kalle som gjerne ble brukt, har vært med fra første stund da beltebilene ble tatt i bruk i Jotunheimen i 1947.

Tekst og foto: Torbjørn Moen

Valdresruteveteranen (JVB) Karl Aastad (93), vangsgjelding på sin hals, ser tilbake på tida som sjåfør, og ikke minst beltebilkjøringa mellom Tyin og Eidsbugarden på vintrene, med stor glede.

– Beltebilkjøringa var i ei særklasse. Det kunne være hardt arbeid når været var på sitt mest krevende. Det kunne også stadig være andre utfordringer, men vi taklet det meste, sier han. Valdresmagasinet møter han en januardag mens snøen laver ned. Veteranen har nettopp feira 93-årsdagen sin, og han byr på kaffe og gebursdagskake. Han startet dagen med å rydde vekk snøen fra inngangspartiet, og bilen er måkt fram. Det er mulig det blir en biltur litt
utpå dagen, nevner han.

SAVNER BELTEBILENE: Beltebiler og busser ble mye av livet for Karl Aastad. Han kjørte beltebil fram til midten på 1980-tallet.

Krevende beltebilrute

Karl Aastad forteller om en tur inn til Eidsbugarden som de brukte 12 timer på. Den gangen ble et av beltene revet av og det ble en strabasiøs jobb å få det på igjen. Dette var egentlig av det verst tenkelige som kunne skje.

De første årene gikk beltebiltraseen tvers over isen på Tyin og inn ved Tyinholmen. Da vegen mellom Tyin og Eidsbugarden ble anlagt, begynte de å kjøre vegleia. Den er tross alt ikke fullt så værutsatt.

Veteranen er tilgodesett med super hukommelse og fortellerevne. Sjøl om det tross alt har gått 25 år siden vi så han bak rattet på en JVBbuss. Rakrygget, blid og alltid kjent som en stødig sjåfør.

Starta som hotellgutt

Karrieren starta som hotellgutt på Eidsbugarden i 1948 hos daværende eier og driver, Helge Kvame. Kvame hadde tatt over turiststedet i Jotunheimen midt på 1930-tallet etter sine foreldre. Den gang var Karl ung, som 1925-modell.

Da som nå var det krevende å drive turistvirksomhet midt inni Jotunheimen med begrensa hjelpemidler, derfor måtte man finne gode løsninger sjøl. Blant anna laget de sitt eget smør og produserte melk på «jernkua» i kjelleren på hotellet. Som hotellgutt vanket det alle slags oppdrag, og ganske snart ble han opphøyet til beltebilsjåfør. Den første beltebilen anskaffa Kvame i 1947, og Karl husker veldig godt da de to første beltebilene ankom Eidsbugarden.

EIDSBUGARDEN: Her ser vi en av de første smale beltebilene som de bygde baggasjegrind over beltene på. Bildet er tatt på forsiden av Eidsbugarden Høyfjellshotell og viser en annen JVB-veteran, Knut Thune (død), i uniform og Karl Aastad (t.h.), bildet er tatt på 1950-tallet. Bildet er utlånt av Karl Aastad.

– Da hadde vi aldri sett en beltebil før, så det var litt av en sensasjon da de kom til «gards». Kvame var foregangsmann og hadde lenge før dette eksperimentert med å lage flysleder som ble brukt fra omkring midten på 1930-tallet og til krigen var over, og de kunne få avløsning av beltebilene. Jeg husker at vi bygget bagasjegrind over beltene for å utnytte plassen.

Utstyr fra krigen

Beltebilene som ble kjøpt inn og satt i rute mellom Tyin og Eidsbugarden, var egentlig overskuddsmateriell etter krigen og ble henta hit fra England. De var laget på Bombardier-fabrikken i Canada. Snowmobilene som de også kalles, hadde ski foran og var ikke spesielt egna til å kjøre i løssnø og derfor anskaffa man weaseler som var beltegående, til å tråkke opp løypene med. Beltebiler kom som en nødvendighet ettersom Kvame begynte å holde vinteråpent, både i vinterferien og i påska. Da trengte man helt klart å ha gode transportløsninger.

Reiselivsbedriftene i Jotunheimen var foregangsbedrifter på denne tida: Den første skiheisen i Valdres kom på Eidsbugarden, og det ble bygget kraftverk her som seinere ble demontert og solgt til Memurubu etter at strømmen kom til Eidsbugarden i 1959. Eneste haken med kraftverket var at det bare produserte likestrøm.

De første store beltebilene som kom til Eidsbugarden, var utstyrt med Ford-motorer, V8-ere, og var særpreget ved at beltene gikk utenfor karosseriet som var laget i tre.

Men det skjedde hele vegen framskritt. I 1953 gikk de til innkjøp av en ny beltebil, fortsatt fra Bombardierfabrikken, men nå hadde de fått stålkarosseri og motorer fra Chrystler-fabrikken. Den første som kom, fikk oppnavnet Blåmann.

PÅ TYINHOLMEN: Bildet viser Svein Erik Aure (t.v.), seinere sjef i Valdres Last, nå pensjonist, og Karl Aastad, antakelig tatt tidlig på 1960-tallet. Bildet er av Blåmann som Karl kjørte i en årrekke, en ordentlig stasvogn. Bildet er utlånt av Karl Aastad.

Beltebil- og bussjåfør

Det var også starten på beltebilkarrieren til Karl Aastad. Det skulle vise seg at Blåmann og Karl utviklet et langvarig hopehav. Resten av yrkeslivet var Karl ansatt hos Valdresruta (JVB), som etter hvert tok hånd om beltebiltransporten her og inn til Bygdin.

Karl var fast beltebilsjåfør til langt utpå 1980-tallet. På vinteren var det beltebilene som gjaldt, mens han ellers i året kjørte buss for JVB. Første tida kjørte han kombirute (person- og varetransport) på ruta som gikk på vestsidevegen mellom Ryfoss og Fagernes. Mange husker han mest fra bussruta mellom Fagernes – Årdal og Lærdal.

Lang historie

Karl mener det var vestreslidringene Bjarne Røvang og Robert Pedersen som var de første sjåførene på beltebilene inn til Tyinholmen og Eidsbugarden. Han minnes mange hendinger knytta til turistvirksomheten og særlig beltebilene. Han har vært med på en viktig og banebrytende periode knyttet til norsk vinterturisme.

En begivenhet husker han spesielt godt. Det var ved påsketider i 1982 at kronprinsesse Sonja og barna kom til Eidsbugarden. Kronprins Harald var visstnok på seiling og Sonja dro til fjells og hadde bistand av slottsadjutanten. De overnatta på den storslagne hytta til Helge Lunde på Eidsbugarden. Karl var sjølsagt sjåføren for de kongelige. Han hadde den fineste bilen, Blåmann. Han minnes godt turen med Kronprinsessen, det ble ikke sagt så veldig mye, ikke minst minnes han all bagasjen og alt utstyret de hadde med seg. En annen begivenhet, samtidig, husker han også godt da Johanne Aastad, valdrisen og verdensmesteren i skihopping for kvinner, møtte opp for å overrekke blomster til Kronprinsessen.

Et godt liv

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg begynte med dette, tanken var at jeg skulle begynne å snekre. Men angre gjør jeg slett ikke. Det er møtet med alle de forskjellige menneskene jeg savner mest. Og så var det drivende moro å kjøre beltebil, legger han til.

Les også: Sus av nostalgi med historiske beltebilar




1 Trackback / Pingback

  1. Sus av nostalgi med historiske beltebilar

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


4 × four =