Lefser og flatbrød i 50 år

PÅ LØPENDE BÅND: Unni Torill Nerli og Fedayi Baksi har teknikken godt innarbeida, og flatbrødproduksjonen hos Valdres Bakst går radig i det vesle, varme lokalet på Leira

Valdres Bakst har sørga for lokallaga lefse og flatbrød til rakfisken siden 1967. 130 tonn potet går med til flatbrød-, lefse- og lompebaking på Valdres Bakst på Leira.

Tekst og foto: Ingri Valen Egeland

Lukta av fersk bakst brer seg, og melet sirkler rundt i lufta idet man stiger inn  i det lille bygget langs E16, like sør for  Leira, hvor Valdres Bakst har holdt til siden 1991.

Det var også på denne tida Ola Ingvar Hovi tok over drifta av familieforetaket, som ble starta av faren og
hans to brødre i 1967.

7000 lefser til rakfiskhelga

– Det var ikke noe press. Jeg synes  dette er veldig moro sjøl og har vært med i bakeriet fra jeg var liten. Det var  gromt å komme å få fersk lefse med smør og sukker, husker jeg – og det er det fortsatt, smiler Hovi.

Lefsebaking blir det en del av i ukene framover, sjøl om det ellers i året stort sett er flatbrødbaking det går i, for i rakfisksesongen og fram mot jul er også lefse en viktig del av levebrødet.

Ola Ingvar Hovi har siden 1991 drevet Valdres Bakst, som faren og hans to brødre starta opp i 1967.

– I løpet av rakfiskhelga går det med 7000 lefser, sier Hovi.

– Vi har vært med på rakfiskfestivalen fra den spede starten da vi sto ute i snøkavet, fortsetter han. De siste åra har Valdres Bakst hatt fast plass inne i smaksteltet sammen med rakfiskprodusentene.

– Jeg er vel den eneste med stand der som ikke er rakfiskprodusent, så jeg synes jo at det er stas å få stå der, forteller Hovi, som sier det er en verdifull måte å få vist fram produktet på.

– Det er mye folk, mange av dem til reisende. Flere kjenner produktet fra før, men det kommer alltid nye til.

Vurderer glutenfritt alternativ

I sesongen er lefsene hovedsakelig å få tak i bakeriet og i nærområdet.

– Vi bruker ikke tilsetningsstoffer, kun potet og mel, så vi setter ikke holdbarheta til lenger en fire dager. Av den grunn blir det her i distriktet vi leverer, men lefsene kan fint fryses ned, sier Hovi. Oppskriftene som er i bruk
har vært uendra siden oppstarten.

– Vi prøvde med tilsetningsstoffer  for 30 år siden, men det fungerer like bra uten, så det kutta vi fort ut, forteller han. Det kan imidlertid bli endringer i drifta i framtida.

– Jeg har vært inne på tanken om å produsere glutenfrie flatbrød og lefser. Da må enten hele bakeriet vaskes ned, eller så må vi få egne produsjonslokaler til det formålet. Det har vært noen få etterspørsler. Kommer det flere, så kan det bli aktuelt.

Valdres-flatbrød i Ålesund

Hovi tar seg for det meste av utkjøringa av flatbrød og lefser. Flatbrødet er stort sett å få tak i i de fleste dagligvarebutikker på Østlandet.
– Jeg var faktisk også en tur i Ålesund og leverte til en fiskebutikk derfor en måned siden. De siste fem årahar de fått én årlig leveranse. Ellershar det gått litt mer i Hallingdal i det siste. I Gudbrandsdalen selger vi veldig bra, og på Hedmarken går det ogsåen del, sier han og fortsetter:
– Jeg synes det er artig å dra rundtog møte kundene og høre hva de synes. Det er moro å selge et produktsom blir spist opp og satt pris på. Man-ge har de siste åra dessuten blitt merbevisste på bruken av lokalmat.
Unni Torill Nerli pakker ned nystekte flatbrød i esker og kartonger som skal videre til både butikker og privatpersoner i og utafor distriktet.
Bakinga overlater Valdres Bakst-eieren imidlertid til andre. Totalt harhan sju årsverk ansatt. To personer
obber på hvert skift. Når også lefsebakinga står på, er på det meste ti personer i sving.

Druer + flatbrød = sant

– Vi har det varmt og godt på jobb. Fordelen med å arbeide her er at du aldri fryser, smiler Unni Torill Nerli, mens hun med kjappe håndbevegelser fjerner ferdigstekte flatbrødleiverfra de lange, glovarme platene som strekker seg over flere meter midt i baksterommet. Med flatbrødbaking som sitt daglige virke gjennom 23 år er hun likevel ikke lei flatbrød.
– Du blir nesten avhengig av det. Jeg spiser det hver dag. Flatbrød passer til det meste. Jeg spiser det med smør og ost, leverpostei og spekemat.
Kollegaen Fedayi Baksi nikker enig, men har kanskje en litt utradisjonell favoritt.
– Å spise druer til flatbrødet er det aller beste. Det burde alle prøve, sier Baksi som opprinnelig kommer fra Tyrkia.
– Vi har brød som likner på flatbrødi Tyrkia også, men det er ikke like tørtog sprøtt, så jeg må nok si at jeg likerflatbrød best, for det blir nesten som chips, forteller han.
– Jeg spiser flatbrød hele tida. Dessuten er det sunt, sier Baksi.
– Også er det jo så godt, så det er egentlig ingenting negativ med flatbrød, konstaterer sjefen humrende.
– Jeg vil helst ha litt tjukkelse på flatbrødet, og det skal være godt stekt, fortsetter Hovi. Til rakfisken vil han imidlertid helst ha lefse.
– Det er i seinere tid at det har blitt en del flatbrød til rakfisken, men det er lefse til rakfisken jeg er vokst opp  med. Mange vil ha begge deler, avslutter han.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


3 × one =