Malerinnen Lagertha Munthe forelsket seg i Aurdal

Mange kunstnere har gjennom tidene forelsket seg i Aurdal. En av dem var kunstmalersken Lagertha Johanne Dircks Munthe (1888 – 1984) som oppholdt seg nærmere 40 år i Aurdalsbygda.


Tekst og bilder: Torbjørn Moen


Nå overtar menighetsrådet en samling av foreløpig 32 bilder etter kunstneren. Giverne er familie etter Lagertha. Mange valdriser og aurdøler især, har fortsatt kjær Munthe-kunst på veggene.

Hytta eller skal man si huset som Lagertha fikk bygget i 1941 nedenfor Aurdal alpinsenter, med storslått utsikt over bygda og fjorden, er nå overtatt av Viktoria Frivold (73) og mannen Hans (72).

Soknerådet overtar bilder Lagertha, som gikk bort i 1984, var grandtanten til Viktoria. Det er derfor kanskje ikke tilfeldig at det nettopp er Viktoria som har engasjert seg for at bygda og Aurdal i større grad skal få glede av kustnerarven framover.

I fjor sommer stilte hun ut Munthe-bilder, 120 i tallet, mange av dem lånt hos aurdøler, på ærverdige Frydenlund skysstasjon i tre uker til ende. Oppslutningen her viste at det var stor interesse for hennes kunst.

Det vekket også ideen hos arvingen Viktoria Frivold om å gjøre noe mer ut av det. Derfor kom det i våres i stand en avtale med Aurdal sokneråd og den nærmeste familien etter Lagertha Dircks Munthe om at menighetsrådet kunne overta foreløpig 32 bilder. Bildene ble satt opp på veggene i hovedsalen i Menighetshuset til innvielsesfesten for de nye kirkeklokkene i Aurdal. I sommer vil Frivold «holde åpent hus» i trre uker her slik at interesserte kan stifte nærmere bekjentskap med kunsten.

BYGD I 1941: Hytta i Aurdalsåsen har storarta utsikt som nok var viktig for inspirasjonen til kunstneren som oppholdt seg her mer eller mindre over en periode på vel 40 år.

Mer enn 40 år i Aurdal
– Lagertha var vennesæl og godt etablert i Aurdalsbygda i flere tiår. Her pleiet hun omgang med mange gode venner, selv var hun barnløs, forteller Frivold. Mye av tiden i Aurdal levde hun sammen med søsteren Maggi. Og Maggi var igjen farmoren til Viktoria.

Viktoria Frivold forteller at Lagertha brukte hytta flittig i løpet av disse 40 årene.

– Først og fremst brukte hun huset som atelier selv om hun hadde kunstnerbolig på Ekely i Oslo. I mange år mottok hun også kunstnerlønn, noe som bekrefter mye om hennes anerkjennelse, forteller Frivold.

Bygget hytte av morsarven
Bygging av hytta var et kapittel for seg.

Lagertha arvet 17.000 kroner etter sin mor og brukte pengene til å bygge sitt eget hjem. Brukt tømmer ble kjøpt fra Løken i Volbu der et gammelt fjøs ble revet. Morsomt nok var tømmeret annonsert for salg i avisa Valdres. Lagertha tok kontakt, den gang via brev, og fikk umiddelbart napp, og hun en gasjerte byggmester Tore Strømstad i Aurdal til oppgaven med å reise huset. Arkitekt Einride Slatto ble engasjert til å tegne.

Spesielt praktfull er stuen som er vendt utover mot Aurdalsfjorden, høy og luftig med store vindusflater.

Typisk atelier-utformet med tanke på malervirksomhet. Hun betalte 900 kroner for tømmeret. Hele prosessen med å reise hytta har Lagertha behørig dokumentert i et brev som hun skrev.
 
Hyttelivet føres videre
– Lagertha var en snill og grei grandtante. Jeg kjente henne etter hvert godt, og vi hadde mange opphold på hytta i Aurdal. Nå i etterkant er vi i stor takknemlighetsgjeld for at vi fikk overta stedet. For fem år siden kjøpte jeg ut min kusine og vi ble eneeiere av Buan, som stedet har hett fra opprinnelsen.

Viktoria forteller at de fører hyttearven videre og bruker hytta og stedet jevnlig. – Vi er som Lagertha veldig glade i Aurdal, forteller Viktoria, selv om mye har forandret seg siden Lagertha bodde her. Hun reiste fast med Valdresbanen opp til Aurdal og spaserte de bratte kilometerne opp til hytta.

Masse av bildene i samlingen som nå kan beskues på Menighetshuset, har motiver eller er portretter fra Aurdal. Bildene kommer i hovedsak fra hennes egen samling i tillegg til bilder som familiemedlemmer har gitt.

– Jeg skulle ønske flere engasjerer seg i denne utstillingen, og kanskje tenker over om de har bilder som kan komme utstillingen på menighetshuset til gode, forteller Viktoria.

Hun legger ikke skjul på at hun har lagt mye av sin sjel i dette, både ved å velge ut egnede bilder og få dem rammet inn. Fortsatt er hun også aktiv på kunstauksjoner og Finn.no for å kjøpe tilbake kunst etter grandtanten.

DOKUMENTERTE PROSESSEN: Viktoria Frivold viser fram et brev som Lagertha skrev og som skildrer byggingen av hytta i detalj.

– Bra for Aurdalsbygda
– Kanskje kan utstillingen på Menighetshuset vokse etter hvert, håper hun. Hun blir omfavnet av medlem i menighetsrådet, Oddrun Hegge, som trekker fram at huset og den store menighetssalen fikk et helt annet uttrykk etter at bildene kom opp. – Dessuten er det flott at vi kan få en kjent og gammel Aurdalskunstner fram i lyset ved å ha bildene her, sier hun.

– Det skal bli hyggelig å møte folket her i sommer. Jeg er dessuten oppriktig glad for at menighetsrådet stilte opp for ideen min, sier Viktoria. I sommer skal hun også være litt guide i kirken og gravkapellet for dem som vil inn. Dette er del av avtalen med menighetsrådet.

Kan du fortelle litt mer om hvilken kunstner Lagertha Munthe var?

– Lagertha malte fortrinnsvis tre kategorier bilder. Det var gjerne religiøse motiver, hvorav flere er å finne på veggene på Buen. Og hun hadde stor lidenskap for landskapsbilder og ikke minst portretter.

– Hun malte nydelige ansikter og ut av dette kan man helt klart lese at hun hadde et godt menneskesyn. Hun var dypt religiøs, men samtidig et humoristisk vesen.

Akkurat bakgrunnen for at Lagertha havnet i Aurdal vet man ikke med sikkerhet, men man vet at det var familiesamkvem i Aurdal fra før hytta ble bygget. Og etter hvert fikk hun som sagt mange venner og kontakter i bygda som åpenbart har vært hennes paradis på jord.

– Hun ga stadig uttrykk for at hun var glad i bygda og ikke minst hytta, sier Frivold. Og når vi blir vist fasilitetene, den praktfulle utsikten og naturen som en kan oppleve fra hytteeiendommen, forstår vi det godt. Den gang så også åssidene på begge sider av Aurdalsbygda nokså annerledes ut med langt mindre vegetasjon.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


five × one =