Ved ormebolet

MØNSTRET: Karakteristisk svart sikksakkmønster på brun (hunner) eller grålig (hanner) bunn. En sjelden gang er ormen uten mønster eller helt svart. Den spalta tungen brukes til orientering.

Endelig. Årets første barmarkstur, tørrskodd mellom snøflekkene. Du vil sette deg ned og nyte sola ved ei steinrøys. Da får du deg en skikkelig støkk. Ikke bare én, men en hel haug med ormer ligger og vrir seg på plassen du har valgt ut.


Tekst: Tanaquil Enzensberger | Foto: Thor Østbye


Hoggormene er minst like glade for våren som deg. I omkring ett halvår har de ligget stille langt nede i steinrøysa. Siden de ikke kan overleve mer enn en halv time med frost, må hele vinteren tilbringes i vinterdvale. Som regel overvintrer mange ormer sammen i ormebol, noen ganger mer enn hundre.

UTKRØPEN: Ved å ligge på det solvarme berget får ormene fart på muskler og sirkulasjon.

Hannene først ut
Nå kryper de vekselvarme slangene ut av bolet for å la seg varme av sola. Hoggormer kan faktisk spile ut ribbeina for å breie ut kroppen og fange opp flere solstråler. Ormehopen ved røysa består antagelig bare av hanner. Hunnene kommer ut noen uker senere. Enda er det såpass kaldt at bevegelsene er treige. Sommeren tilbringer hvert individ for seg, men denne dvaleslappe gjengen har enda ikke rukket å spre seg ut i terrenget.

Vibrasjoner
Ormene veit at du er der, selv om de ikke har ytre ører. Isteden har de velutviklete indre øreorganer, som gjør dem i stand til å oppfatte selv ørsmå vibrasjoner fra bakken gjennom skjelettet og kjevebeinet. Den kløyvde tunga brukes til å avsette duftstoffer i ganen og forsterke luktesansen. Der vi har hjørnetenner, har hoggormen gifttenner. Giften dannes i en kjertel i nakken og kanaliseres ut i gifttennene ved kraftige muskelsammentrekninger.

Enzymer og fordøyelsesvæsker
Hoggormen er en fantastisk jeger. Den ligger stille på lur, helt den plutselig hogger til, og injiserer gift i den stakkars smågnageren, fugleungen, stålormen, firfisla eller frosken som har krysset dens veg. Deretter venter ormen rolig før den følger etter byttedyret, som normalt er så svekka at det dør. Med hud og hår blir fangsten slukt. Hoggormgift er en cocktail av ulike enzymer og fordøyelsesvæsker, som både dreper byttet og framskynder nedbrytingen etter at det er svelget.

Fredet
Mange slanger er langt farligere enn hoggormen. Derfor er det ikke usannsynlig at vi mennesker bærer med oss en instinktiv panikkreaksjon som utløses ved synet av orm, – enn si et helt ormebol. Men husk at også hoggormen er et vesen med sin plass i naturen. Og at den er et fredet dyr etter viltloven, altså forbudt å fange, jage, drepe eller skade.

Selvforsvar
Hoggormen er ikke aggressiv. Den har ingen annen grunn enn selvforsvar til å angripe deg. Når du nærmer deg, vil den holde seg lengst mulig stille og kamuflert, før den prøver å flykte. Du kommer gjerne nærmere enn ett par meter før den stikker av. Om den ikke kan komme seg unna, vil den, som en siste advarsel, krølle seg sammen og hvese. Bare i situasjoner hvor den blir overrumplet eller provosert og ikke kan flykte vil den bite.

STÅLORM: Ikke en slange, men en øgle uten bein. Helt ufarlig, uten gift. Kommer du nær nok innpå, kan du se at stålormen har runde pupiller, mens hoggormen sine er spalteformet.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


1 × four =