Ugler i snøen

VELLYKKET FANGST: Musa er fanget og nok et måltid er berga en kald vinterdag.

Skia tar deg fram mel­lom fjellbjørk og lutende graner. Glitrende, fast snø. I den stille skogen får du følelsen av at noen ser på deg. Ganske riktig. Oppe i grantop­pen stirrer en skikkelse med to store, gule øyne på deg. Du er virkelig heldig. Det er slett ikke alltid du kan oppleve haukugla.


Tekst: Tanaquil Enzensberger | Foto: Thor Østbye


ØYEBLIKKET FØR: Total beherskelse av vinger og klør betyr døden for det anelsesløse offeret. Haukugler er slankere og mer avlange enn mange andre ugler og har lang, haukelignende stjert.

I motsetning til de fleste andre ugler er haukugla også dagaktiv. Den jakter derfor gjerne i de lyse timene av døg­net. Det er typisk at den sitter lett syn­lig og speider fra en høy tretopp eller en stolpe. Som enslig skiløper utgjør du ikke en nevneverdig trussel, og du kan komme på riktig kloss hold uten at den flyr sin veg.

Rører noe seg på bakken innenfor de nærmeste 800 meterne, seiler fu­glen ut i lufta, for så treffsikkert å slå klørne i det stakkars byttet. Mindre dyr svelges hele. Ellers fortæres ho­det først, så tas innmaten ut. Om hau­kugla ikke er spesielt sulten, eller har en familie å fôre, gjemmer den gjerne restene i barksprekker eller hulrom i trær.

Smågnagere er grunnkosten. Gråsidemus, markmus, fjellrotte, spissmus, lemen, skoglemen, vånd og klatremus. I tillegg går det en del småfugl. Haukugla er og i stand til å ta større fugler, som trost og rype. Ved matmangel, suppleres menyen med ekorn, biller, frosk og til og med fisk. Ved siden av sitt skarpe syn har haukugla som andre ugler uvanlig god hørsel. Den kan slå ned på en mus som kravler usett og intetanende un­der snødekket.

Haukuglene lever nomadisk. Er det lite smågnagere, kan de legge ut på lange reiser for å finne gode områ­der med stabil mattilgang. Da kan de forsvinne helt fra et område til små­gnagerbestanden tar seg opp igjen. De kan forflytte seg over tusenvis av kilometer fra den store taigaen i øst og hit til Sør-Norge og Valdres. Store forflytninger kalles gjerne invasjoner. Invasjoner av haukugle skjedde blant annet i 1950-51, 1983-1984, 1996 og i 2012-13. I invasjonsår der haukugla også dukker opp i Valdres er den ikke bare er å se sporadisk her og der, men såfremt det er godt med mat og gode reirplasser går den også til hekking.

HAUKELIGNENDE: Med slankere kroppsbygning enn andre ugler, lange halefjær og den karakteristiske vatringa i fjærhammen er det lett å forstå hvorfor haukugla har fått navnet sitt.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


twenty − 16 =