Nå kommer feieren på hyttebesøk

FORNØYDE HYTTEFOLK: Hytteeierne Arve Jensen og kona Anne Marit Skulberg, er tilfreds med at det nå også skal feies på hyttene, her forklarer Daniel hvordan peisen er bygget opp og hva de må ta hensyn til ved feiing og rengjøring av røykvegene.

– Det er tørr ved og god trekk som gjelder, det får man aldri sagt ofte nok, sier feiersvenn i Nord-Aurdal Feiervesen, Daniel Røang (28). Rø­ang er en av to som job­ber på heltid som feier­svenner i Nord-Aurdal. Jobben har fram til nå omfatta feiing og tilsyn av helårsboliger.


Tekst: Torbjørn Moen | Foto: Trygve Lien


Feieren gir mer enn gjerne gode fy­ringsråd. – Jobben vi driver med dreier seg om brannforebyggende arbeid, understreker Røang, som nå har fått enda en utfordring i fanget. På tampen av 2015 kom en ny brann­forebyggende forskrift som også inn­lemmer fritidsbebyggelsen i arbeidet til dagens feiervesen. Dette betyr en formidabel økning i arbeidsmengda til dagens feiervesen.

5000 hytter i Nord-Aurdal
– Nå er vi så smått i gang, og vi har brukt en del tid på å planlegge hvor­dan vi skal gripe dette an. Det er klart at i Nord-Aurdal aleine snakker vi om drøye 5000 hytter. Til sammenligning er det omkring 2500 hus og eneboli­ger i kommunen. Vi ser for oss store omveltninger i arbeidet framover, sier Røang, som tar den nye situasjonen med et stort smil. Han ser ikke minst fram til hyggelig samarbeid med hyt­tefolket.

– Vi ser for oss forskjellige løsnin­ger. Det kan bli snakk om feiing og til­syn med intervaller på seks til ti år. Vi må gjøre litt erfaringer først, sier han. Det er snakk om en bygningsmasse innenfor et vidt aldersspenn. Vi er forberedt på at det kan dukke opp en del avvik. Det har gjerne blitt gjort litt forskjellig på hyttene, mye er sjølgjort kanskje, og mange har heller ikke vært kjent med regelverket.

Stortrives i jobben
– Det er uansett viktig å få fram at med det omfang vi her snakker om, minst 5000 enheter, vil det ta noe tid før vi er igjennom alle. De som likevel er usikre eller er bekymra for at alt ikke er på stell, kan bare ta kontakt, så vil vi avtale besøk og komme ut. Jeg har nok i årenes løp vært på til sammen 200 hytter, sier en optimistisk feiersvenn. Han har vært i yrket siden i 2010, og gikk opp til svenneprøva i 2015 etter å ha jobbet som lærekandidat i fem år.

– Jeg stortrives i denne jobben. Det er et interessant felt å jobbe med og stadig mye å lære. Det er dessuten vel­dig hyggelig hele tida å være rundt på nye plasser.

–Det vi jobber med, er jo brann­forebyggende arbeid, får nesten ikke understreka det nok. Vi skal bidra sammen med eierne til at det ikke be­gynner å brenne. Det sier seg sjøl at jobben innebærer mye besøk ute for å gjennomføre feiing og tilsyn, og noen dager innimellom tar vi unna kontor­ arbeidet med blant anna rapportskri­ving, forteller Røang.

BRUKER KAMERA: Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene, feieren skal ivareta brannsikkerheten ved fyring, og her demonstrerer Daniel kameraet de bruker når de er i tvil. Hytteeier Arve Jensen følger imponert med.

 

Detaljert jobb
Vi har bedt han fortelle litt mer om hvordan jobben utføres og hva han sjekker ut når han er ute i felten. Yr­ket har nok forandra seg masse på en del år, fra den gang blant anna feieren måtte krype i pipene …

Installasjon av alle nye ildsteder skal meldes inn på et fastsatt skjema. Dette registreres hos det lokale feier­vesen. Det er dagens regelverk.

– Når vi har avtalt en feiing, starter vi først med et tilsyn av skorsteinen/ pipa. Vi sjekker pipa i hele sin lengde, inkludert sotluka. En del av det vi gjør, er også å sjekke røykvarslere og sluk­keutstyr, ja, faktisk også rømningsve­ger.

– Vi begynner vanligvis fra bunnen av skorsteinen, og sjekker ut om pipe og sotluke står for nært brennbart materiale. Vi lyser opp i pipa og sjek­ker behovet for feiing og om det er bek. Bek, som er forsteina sot, må vi i tilfelle frese løs, og har egna utstyr til det. Vi rår over meget godt utstyr, og vi gir oss ikke før vi har full oversikt. Er vi i tvil, bruker vi et endoskop der vi kan se detaljer av pipeveggen inn­vendig. I forbindelse med pipesjek­ken sjekker vi også om ildstedene er forskriftsmessig laget. Dersom det for eksempel er nødvendig å reingjøre ildstedene og inntaket, blir det gjort samtidig for å ivareta sikkerheten. Vi er også interessert i å høre hvordan ovnene fungerer og om det kan være noe vi kan gjøre her.

Bruker om nødvendig kamera
–Etter at inspeksjonen av skorsteinen og ildstedene er gjort, gjennomfører vi selve feiinga. Og er vi i tvil om noe, gjennomfører vi en total innvendig filming av pipa, på leit etter sprek­ker eller dårlige fuger. Når jobben er gjort, tømmer vi sota, noe som ofte skjer med en industristøvsuger, og vi reingjør røykutløp etc. Det kan gå fra tre kvarter til en time på et besøk. På hyttene må vi i starten i alle fall regne med å bruke det, sier Røang.

En viktig del av jobben er også å gå gjennom generelle rutiner for bruk av gass, som brukes på mange av hyttene, da spesielt med henblikk på alder og behov for skifting av slanger etter en del års bruk. Når det gjelder røyk­varslere skal det være en i hver enhet, minimum, samt eget slukkeapparat. Da er det også grunn til å minne om at levetida for et pulverapparat ikke bør overstige 10 år, og for skumapparat er det fem år som gjelder.–Alle får en skriftlig avsluttende rapport, forteller Røang.

FJERNER SOT: Når jobben med feiinga er gjort gjenstår uttak av sot, som Daniel bruker en industristøvsuger til.

Reiser på feierfestival
– Jo da, de fleste syns det er bra, det vi gjør og påpeker, og det hender ikke reint sjelden av folk får en aha-opple­velse for det vi pirker på. Men igjen, vi gjør dette for å øke sikkerheten hos folk flest. Realiteten er også at det brenner oftere på hytter enn i eneboli­ger, så det er nok en fornuftig priorite­ring det som nå skjer, sier Røang.

– Men vi står overfor mange utfor­dringer på området framover, ikke minst med det å få tak i hyttefolket og avtale tid som passer flest mulig, sier feiersvennen, som stortrives i jobben. Han er nok over snittet engasjert i job­ben sin. Rykter vil fortelle at han en gang, det var i 2013, dro til den årlige store feierfestivalen i Italia som sam­ler 3000 feiere fra Italia og Europa el­lers. Da kom han heim med stasutstyr og hatt som han bare tar på for damas, fotografens og Valdresmagasinets skyld.

– Denne festivalen var en stor opp­levelse, og det blir nok en tur dit igjen, medgir han.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


fourteen − six =