Førjul i fengslende omgivelser

"JULETALIK": Eier og driver av Valdres Gjestegard, Kari-Anne Røang, serverer omkring ett tonn ribbe til sultne lokale gjester, hytteturister og gjennomreisende på "fengselet" i løpet av førjulstida. I 18 år har hun drevet gjestegarden, som i år ble lagt ut for salg.

«Fengselsbestyrer» Kari-Anne Ringen Rø­ang og kollegene ved Valdres Gjestegard serverer ett tonn ribbe i løpet av førjulstida – og svoren er alltid sprø.


Tekst og foto: Ingri Valen Egeland


I alle fall om vi skal tro «fengsels­bestyreren» sjøl:

– Svoren er alltid sprø på «fengs­let», fastslår Kari-Anne Ringen Røang med et smil. Det knaser idet hun tar ei smaksprøve av svoren på et av rib­bestykkene som er lagt opp på fat med julepølse og medisterkaker. På bordet står også rakfisk, riskrem og molte-krem. Levende lys er tent, og det er fyr på peisen.

Ved innkjørselen fra E16 mellom Aurdal og Leira reklameres det for «Juletalik» på plakaten som er satt opp ved vegkanten. Det er tradisjons­kosten som står i sentrum på Valdres Gjestegard, eller «fengslet», som det går under på folkemunne.

Det sitter nemlig mye historie i veg­gene i den to etasjes murbygninga. I nærmere hundre år, fra 1861 helt fram til 1957, satt fanger bak murene i byg­get. De siste 55 åra har det imidlertid vært pensjonat. Gamle fengselsceller fungerer nå som utleierom og den tid­ligere rettssalen som selskapslokale. Menyen strekker seg i dag også lenger enn til vann og brød.

BUGNENDE: Tradisjonskosten står i fokus på gjestegarden –
og maten på julebordet er intet unntak.

Populært samværssted
I kafeen i første etasje er Kari-Anne i ferd med å dekke et festmåltid. Hun har funnet fram finserviset, Solbak­ken fra Figgjo, som var besteforeldre­nes bryllupsgave til foreldrene.

– Det er finserviset mor og far had­de heime, og jeg er vokst opp med at vi brukte det til jul, forteller hun mens hun setter fram kopper og kar. Arve­serviset har hun fortsatt stående på gjestegarden etter dåpsfesten for sitt første barnebarn, som er blitt et halvt år gammelt, for ei tid tilbake. Dåp, minnesamvær, konfirmasjon, fest og bryllup – gjestegarden huser mange selskap i løpet av året, og førjulstida med julebordsesong er intet unntak.

Trofast lokalbefolkning
– Toppene trenger vi, men vi klarer oss ikke uten lokalbefolkninga hel­ler. Det er kommet flere spisesteder og blitt mer konkurranse, men vi har holdt fast ved det vi tror på, nesten til det kjedelige – og gjestene kommer igjen, sier Kari-Anne, og henviser til spisestedets mange faste gjester. Uan­sett, selskaps- eller middagsgjest, er det «juletaliken» med ribbe, julepølse og medisterkaker det går mest av om dagen.

– I løpet av november og desember går det vel rundt ett tonn med ribbe, forteller Kari-Anne. 1. desember var det 18 år siden hun og mannen, Tronn Røang, tok over gjestegarden.

– Da vi tok over, var det ikke så stor drift her, så man kan vel si at vi har bygd det opp til hva det er i dag, fort­setter hun. Omfattende oppussings­arbeid har også blitt gjort oppigjen­nom, og mesteparten er det mannen og deres to sønner som egenhendig har stått for.

– Det har vært slitsomt og mye hardt arbeid. Til tider har det vært tøft, men vi har holdt hodet over van­net. Også har vi jo hatt det mye moro også, konstaterer hun videre.

MULM OG MØRKE: Valdres Gjestegard var før det ble pensjonat
og spisested fengsel i nær hundre år.

Siste førjul på «fengslet»?
Kanskje blir dette Kari-Annes siste førjulstid på «fengslet». I januar i fjor ble Valdres Gjestegard lagt ut for salg med ei prisantydning på 9,7 millioner kroner.

– Det er helsemessige årsaker som gjør at vi ønsker å selge, forteller 55-åringen, som kommer fra Hippes­bygda, men er bosatt på Leira. Hun er imidlertid forberedt på å fortsette drifta ei god stund til. Det viktigste har vært å få prosessen i gang.

– Det er bare å vente på den rette. Dette er for god butikk til bare å legge ned, mener Kari-Anne. Foruten hen­ne sjøl, er det ytterligere seks årsverk ved gjestegarden. Hun kan fortelle at det har vært flere interessenter, både lokale og utenfra, uten at det har leda noen veg så langt.

  1. desember har Valdres Gjeste­gard sin siste åpningsdag før jul, men i slutten av januar åpner dørene til «fengslet» igjen – og Kari-Anne fort­setter som før. Men først blir det skik­kelig julefeiring – sannsynligvis med ribbe på bordet:

– Vi spiser gjerne ribbe på julaften, men det har hendt at vi har spist kal­kun også. Når det går unna ett tonn ribbe på gjestegarden i førjulstida, blir det mye ribbespising før jul – for man må jo smake på maten – så man kan rett og slett bli litt matlei, innrøm­mer hun. For Kari-Anne er det å være sammen med familien og å få juleluk­ta på plass det viktigste:

– Jeg lager surkålen sjøl, for da får man ordentlig julelukt i huset. Lukta av mat, granbar og grønnsåpe er jul for meg, avslutter hun.

TRAVLE TIDER: Førjulstida er travel for Anne Dahle (t.v.), Angela
Ferar, Kari-Anne Ringen Røang og Karen Aguirre ved Valdres Gjestegard.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


two × one =