– Nå glipper det i Valdres – Vi hytteeiere tas for gitt

Valdres blir forbikjørt som hytteregion.
Hytteeierne tas for gitt.
Det offisielle Valdres ser ned mot navlen sin.


Knut Nes
Leder Valdres Hytteforum, Styremedlem Aurdalsåsen Hytteforening


Hyttenæringen er hovedmotoren i Valdres. Hyttene er en av de få næringene som har stått for vekst og velstandsutvikling i dalen de siste ti-årene. Men nå viser ferske tall at Nord-Aurdal er i glideflukt, ned fra første- til sjetteplass på kommunelisten over handelsomsetning pr. innbygger, bl.a. passert av Gol. Hvorfor blir Valdres frakjørt?

For Valdres har hyttenæringen vært  ”oljeindustrien”. Bygging, drift og vedlikehold av selve hyttene er én ting – bare vedlikehold av 18 000 hytter betyr over en milliard i året for næringslivet i dalen. I tillegg kommer de daglige behovene av varer og tjenester rettet mot alle deler av næringslivet. Toneangivende næringsdrivende snakker om at 70% av omsetningen kommer fra hytteeierne og deres familier og venner. Og de kommer stadig tilbake; de er lojale ambassadører for hytte-Valdres.

Men angår dette noen i det offisielle Valdres? Svaret finner man i det som politikerne IKKE tar tak i. Det som ikke står i kommuneplanene eksisterer ikke for en politiker – eller rådmann. I Nord-Aurdal – den største hyttekommunen i det største hyttefylket i Norge kan man lese:

  • høyest prioritet på oppvekst, dernest helse, omsorg og kultur (Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023).

Rådmannens Økonomiplan 2017-2020 på hele 96 sider inneholder typisk nok ikke ordet hytte. Ikke ett ord om at Nord-Aurdal faktisk er en av de betydeligste vertskommunene for hytter i Norge. Det er navlebeskuelse når man i Nord-Aurdal tar hyttene for gitt, og lar være å drøfte hvilke muligheter kommunen har til å utvikle seg som vertskommune for de mange tusen deltidsinnbyggerne. Men eiendomsskatt fra hytteeierne kan uten videre økes. Da er vi nyttige.

Det glipper i Valdres. Mulighetene som ligger der gripes ikke. Inntektssiden for hele Valdres i form av arbeidsplasser knyttet til hyttene er ikke på politikernes radar.

Valdres trenger realitetsorientering med holdningsendring til det som kan skape ny vekst.

Uten hyttene stopper Valdres.

 




7 Comments

  1. Jeg er enig i at kommunene er veldig tafatte i å ta tak i sine utfordringer. Bare måneder etter at man sa nei til en mer rasjonell kommunestruktur er det krise over alt, og eiendomsskatten skrus i været. Jeg skjønner likevel ikke hva du vil. Du mener vel ikke at en kommune kan prioritere noe annet enn oppvekst, omsorg og kultur. Det er jo alle kommuners primæroppgaver. Ballen ligger vel heller hos næringslivet?

  2. Joda, næringslivet skal spille sin rolle, ingen tvil om det. Men kommunen har absolutt sin rolle. For eksempel:
    En kommune som ønsker å utvikle seg som verskap for hyttefolk, må først og fremst fremstå som en attraktiv destinasjon for rekreasjon. Sentrale elementer her er utvikling og skilting av løyper og stier for vandring og sykkel. Minimumskrav må jo være en etablert masterplan for stier og løyper, slik andre kommuner har. Hos oss er den blitt lovet, men er nå skjøvet 2 valgperioder, kav eventuelt realiseres etter 2020. I mellomtiden har vi problemer med grunneiere når gamle løypetraseer blir til vinterbrøytede veier, slik at løypene må legges om gjennom etablerte hytteområder. Dette skaper ofte konflikter som kommunen overlater til de private interessene bak løypelagene å løse, i stedet for å ha en kommunal plan i beredskap.

    Et annet eksempel:
    Ordføreren vår, som leder av Valdresrådet, var med på en enstemmig innstilling til departementet med krav om en fjellpolitikk for norske fjellbygder ( se http://www.byerogdistrikter.no/files/2015/06/Innspill_Valdres_Natur_og_kulturpark.pdf). Der var det listet en del elementer som kommunen godt kan starte med selv:
    Den kommende stortingsmeldinga bør inkludere følgende elementer i en ny fjellpolitikk:
     Hvordan kan fritidsboligfenomenet benyttes konstruktivt i kommunenes nærings- og kulturutvikling – i samspill og ikke i motspill med byene.
     Hvordan utvikle landbruket i fjellbygdene som grunnlag for vekst og verdiskaping? Sveits` landbrukspolitikk for fjellene bør vurderes.
     Hvordan påvirker flerhushjemmet kommuneøkonomien og tjenestenivået i kommunen? Hvordan kan den demografiske utfordringen bli en mulighet for fjellbygdene?
    Deltidsinnbyggerne ønsker å bidra i lokalsamfunnene, men de er ikke innbyggere med dagens innbyggerrettigheter. Det bør utredes «delt borgerskap» med tilhørende delt beskatning
     Infrastruktur: Bredbånd, hvordan sikrer vi utbygging av bredbånd også for deltidsinnbyggerne, og hvordan kan vi gjennom planverket sikre at kommunale masterplaner for stier/løyper/sykkelveier etableres?

    Så her er det nok å ta tak i for vår kommune – forutsatt at men faktisk ønsker å fremstå som en hyttekommune. Og med en kommune i underskudd burde det være kjekt med en strategi for øket inntjening. Så hvorfor ikke satse på det som faktisk har vært en bærebjelke i økonomien i mange ti-år?

    Men i kommuneplanen den typen vurderinger fraværende. Kan hende det er derfor det glipper i Valdres?

  3. Det er rett at Gol har større handel per innbygger enn Nord-Aurdal i 2015, men den er da ikke synkende i Nord-Aurdal. Det er bra for Gol.
    Mye av det du skriver er absolutt emner å ta tak i, men har du lest planene for alle Valdreskommunene? Ordet hytte er kanskje ikke det mest brukte i Sør-Aurdal sine planer, men ordene fritidsbolig og fritidsbebyggelse er absolutt med. Det er vel sjelden et møte i vår kommune, uten at områdene med fritidsbebyggelse er med i en sak, og da stort sett med positive verdier.

    Olav Kristian Huseby
    Sør-Aurdal Høyre

  4. Når du her skriver «I mellomtiden har vi problemer med grunneiere når gamle løypetraseer blir til vinterbrøytede veier, slik at løypene må legges om gjennom etablerte hytteområder.» så tror jeg at noe av problemet ditt ligger i slike utsagn.
    Husk på at grunneier (i alle fall i ditt hyttenærområde) stiller grunn til veie gratis for flotte maskinpreparerte løyper. Tror neppe du oppnår god dialog verken med kommuner og i alle fall ikke med grunneier hvis de til stadighet omtales som «disse problematiske» grunneiere !

  5. Tror kanskje slik innstilling som du her viser grunneier ikke løser så mange konflikter»I mellomtiden har vi problemer med grunneiere når gamle løypetraseer blir til vinterbrøytede veier, slik at løypene må legges om gjennom etablerte hytteområder.»
    Disse problematiske grunneiere holder faktisk grunn gratis slik at du kan gå i flotte maskinpreparerte løyper i ditt nærområde!

    • Hei,
      Problemet oppstår jo, og for å løse det må det selvsagt vises smidighet og vilje på alle sider. Nå gjør Løypelaget og grunneierne en meget god jobb i det daglige på Aurdalsåsen. Og grunneier står selvsagt sterkt i enhver sammenheng i fht løypetraseer. Men jeg tror at i noen tilfeller må også kommunen kunne bidra slik at ikke ting låser seg, og gjerne med omforente masterplaner for løyper og stier.

  6. Nei, ikke synkende i Nord-Aurdal, men andre gjør det bedre og øker raskere. Det kan vi nok lære noe av.
    Ja, fritidsbebyggelse er nok ansett å være viktig i mange av kommunene, spesielt når grunneiere skal bygge ut nye områder. Mine poenger gjelder mer å ta vare på og utvikle forholdet til de som allerede er der. Og de elementene kommer selvsagt også de fastboende til gode (eks gratis løyper).

1 Trackback / Pingback

  1. Nye regioner: Valdres som del av en Fjellregion?

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


three × one =