Sputrefossen – Reddet av en regnefeil!

Sputrefossen er en av de største severdighetene i Vang kommune.


Tekst: Trond S. Paulsen / Joakim Gundersen | Foto: Se bildetekster

Merk at artikkelen inneholder fotnoter og referanser; for å lese disse ber vi deg laste ned artikkelen som pdf. ved å trykke HER


1. Innledning
Sputrefossen er en av de største severdighetene i Vang kommune. Andre fosser i landet er høyere og bredere, men Sputrefossen har sin egen vri – den spruter oppover, før den igjen faller ned som andre fosser. Det er i år (2016) akkurat 100 år siden Vang kommune bestemte seg for å kjøpe fossen og området rundt.2 Da er det på sin plass å utarbeide et lite skrift om Sputrefossen og om Rysna, elven som leverer vann til fossen etter sin ferd gjennom Herredalen og Rysndalen. Gjennom arbeidet med artikkelen har forfatterne kommet over dokumentasjon som tyder på at Sputrefossen ble reddet av en regnefeil i 1921.

2. Navnet
Den som bare bruker bokmål, kan kanskje stusse litt ved navnet. Det er det liten grunn til, – verbet «sputre» er på nynorsk sidestilt med «sprute».3

På kartet: Vang i Valdres (Statens kartverk, 2004) ses Givrisfossen avmerket ca. 100 m over Sputrefossen.4 På kartet Vangsmjøsa (2003) finner vi bare igjen navnet Givrisfossen.5 Dette er den ganske brede fossen som en kan se fra fylkesveien (fv 293). Det riktige vil være å si at Givrisfossen også omfatter Sputrefossen. Sistnevnte styrter sammen med tre andre fosser (antallet er avhengig av vannføringen), ned i juvet fra vestsiden. I tillegg kommer en mindre foss fra østsiden. Fra fylkesveien er det vanligvis bare den øvre delen av Givrisfossen som er synlig. Men den skarpe iakttaker vil ved stor vannføring, og med stor glede, se Sputrefossen sprute over tretoppene på tur oppover fylkesveien fra Åsvang.

3. Sputrefossen før og i dag
Den tidligste trykte beskrivelsen av Sputrefossen er trolig den av legen L. Jansen i Den norske turistforeningens årbok for 1895. Beskrivelsen av fossen er i stor grad fortsatt dekkende.

sputrefossen_notat

Hvis fossen hadde ligget nærmere tettbebygde områder, eller rett ved viktige gjennomfartsårer, hadde den trolig vært å finne i skriftlige skildringer fra enda lenger tilbake. Likeledes ville Sputrefossen antageligvis blitt kjent igjen fra malerier av våre fremste malere fra 1800- og tidlig 1900-tallet. Nasjonalmuseet gir i sin digitale bildekatalog 110 treff for ordet «foss». Ingen av maleriene eller tegningene i samlingen er av, eller ligner på, Sputrefossen.

Veien over Filefjell var den første, og i mange år den eneste, forbindelsen landveis mellom Christiania og Bergen (åpnet i 1793 (Den bergenske kongeveien)). Skysstasjonen med hestebytte på Øylo lå halvveis mellom hovedstaden og Bergen. Plassen var et yndet overnattingssted for flere av landets fremste kunstnere.6 Av våre kjente malere som tok inn der og som har malt fra området langs veien, er blant annet J. C. Dahl. I 1847 malte han ”Fra Øylo gård”7 fra hans siste tur i Norge i 1850 malte han blant annet ”Hjelle i Valdres” med Hugakollen, Vennisfjellet og Herredalen i bakgrunn.

Figur 1 - "Hjelle i Valdres" malt av J. C. Dahl i 1851, Kilde: https://digitalmusem.no
Figur 1 – «Hjelle i Valdres» malt av J. C. Dahl i 1851, Kilde: https://digitalmusem.no

Dette motivet ble malt av den dansk-tyske maleren Louis Gurlitt allerde i 1835, med en imponerende detaljrikdom. Tar en lupe til hjelp, kan man skjelne faret der Rysna renner nedover mot Givrisfossen. Varslingsvarden på toppen av Hugakollen er også synlig.

Figur 2 - ”Hjelle i Valdres” Malt av Louis Gurlitt i 1835. Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Louis_Gurlitt
Figur 2 – ”Hjelle i Valdres” Malt av Louis Gurlitt i 1835. Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Louis_Gurlitt

Hugakollen på sin side ble foreviget allerede i 1820 av finsk-svenske Wilhelm Carpelan. Han var da adjutanten til Sveriges stattholder i Norge og lagde flere tegninger av naturen under reise fra Christiania til Bergen. Carpelan er blitt kjent som den første kunstneren som lagde trykk (av varig verdi) fra norsk natur. I standardverket «Norge på Trykk»8 er det av hans bilder, bare det av Hugakollen i ”Øjlo i Walders” som er gjengitt. Men en tur til Sputrefossen ble det nok ikke tid til for Carpelan. Det ville ha medført en avstikker på 4-5 km fra hovedveien og tatt en halv dag. Så godt kjent var nok ikke fossen, at det var aktuelt.

Det har vært gårdsdrift i området i nærhet av fossen gjennom flere hundre år. Givrisfossen lå opprinnelig inn under gården Givre (senere «Gjevre»), Fornminner viser at Givre9, en av de eldste av de såkalte Liagardene, var i drift alt fra 600-tallet. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra år 1578.10

De aller fleste fosser faller som kjent rett ned, men ikke Sputrefossen: Dens originale topografi utstråler energi og kraft på en harmonisk og tiltalende måte. Det er en fin internett-artikkel om bunnen av kløften: Plantejakt i Sputrefossens gjel11. I den høye fuktigheten der nede vil en oppdage en uvanlig variert flora. Og herfra får en også andre spennende synsinntrykk av fossene.

Lokalkjente kan fortelle at for en god del tiår siden var det mye huggormer nede i gjelet. Såpass mye var det, at en fra den andre siden av Rysna kunne holde sine skyteferdigheter ved like, samtidig som ormebestanden ble redusert. Det fortelles også at under siste krig hadde lokale motstandsfolk skjult krigsmateriell der.

Den lettest tilgjengelige utsikten mot Sputrefossen får man fra stien som går på nordøstsiden av det dype, ville gjelet som fossen styrter ned i. Imidlertid, som så mange andre steder på fjellet, gror det litt for mye her. Busker og trær er i ferd med å begrense utsikten mot fossen. Her må grunneieren, Vang kommune, oppfordres til å sørge for å holde vegetasjonen i sjakk, nå som det er blitt færre og færre beitedyr.

Figur 3 - Sputrefossen sett fra østsiden.
Figur 3 – Sputrefossen sett fra østsiden.

4. Rysna
Rysna har sitt utspring fra Rysntjernet og renner nedover Herredalen og Rysndalen før den renner ut i Begna, noen hundre meter nedenfor sørenden av Vangsmjøsa. Begnavassdraget renner videre gjennom hele Valdres, fortsetter via Sperillen og får deretter navnet Drammensvassdraget.

I Herredalen renner Tvørra (fra Skræmebøtten) og Trølla (vestsiden) ut i Rysna. Disse elvene er et flott skue under vårflommen der de fosser nedover fjellsidene. I nedbørsfeltet er Tjørobytta (1317 moh) nedenfor fjellet Mjellknapp, det største tjernet. Ved vannet er det satt opp en kasse med badeprotokoll for de modigste. (Reiseradioen meldte sommeren 2016 om badetemperatur på 8 grader i Tjørobytta!)
Rysnas opprinnelige nedbørsfelt12 var på 55,8 km2, men i 1965 ble det gitt konsesjon til å tappe Rysntjernet nordover til Remmiskinntjernet og vassdraget som renner gjennom Kalvedalen. Dagens nedbørsfelt for Rysna er på 45,7 km2.

Rysna ble ikke med i verneplanen13 i 1980. Da vedtok Stortinget varig vern mot (eventuell ytterligere) regulering og utbygging av de tre elvene Otrøelven, Skakadølsåni og Rødøla i Vang kommune. De tre fredete elvene nevnes i denne artikkelen som tips for andre flotte turer i Vang kommune.

  • Otrøelven går fra vannskillet på Filefjell til Vangsmjøsa. De øvre delene er et fjellparti som går opp til 1560 moh. (Skyrifjell). Fra Otrøvatn til Vangsmjøsa går elven i en trang v-dal med stort fall bare avløst av enkelte stille utbuktninger.
  • Skakadalsåni har sitt utspring ved Tverrfjellet sørvest for Vangsmjøsa. Elven følger en U-formet dal nordøstover og renner ut i Vangsmjøsa. Stølsvei følger elven på begge sider innover dalen.
  • Rødøla ligger nord for forannevnte. Utløp er i Vangsmjøsa ved Øye, 10 km nordvest for Skakadalsånis utløp. Feltet er et høyfjellsområde og Rødøla følger en U-formet dal. Stølsvei følger innover i dalen på elvas nordside. Rødalen er av plantegeografisk interesse. Mellom Helin og Syndinvatna er det fredet et område (35 km2) som plantepark.

5. Fisk i Rysna14
Ørret er den eneste fiskearten i Rysna. En undersøkelse fra 1961 beskriver en livskraftig bestand med individer av høy kvalitet, mens den i 1993 beskrives som en svært tynn bestand. Innfrysing eller tørrlegging vinterstid i etterkant av overføringen av Rysntjernet nordover har vært oppgitt som mulig årsak til den reduserte bestanden. Men dette er høyst usikkert, da Rysntjernets nedbørsfelt utgjør mindre enn 1/5 av Rysnas totale nedbørsfelt.

Rysnas utforming med flere stryk og fossefall hvor fisken ikke kan passere, og dertil relativt små leveområder for fisken, kan vel så mye være en forklaring. Datagrunnlaget for fisk i Rysna oppgis å være mangelfullt.

Det ble satt ut ørretyngel i Tjørobytta så tidlig som i 1912, men det gav ikke noe resultat. Næringsgrunnlaget er for dårlig der.15 Tilsvarende gjelder for Rysntjernet. Frem til tidspunktet for reguleringen16, ble det gjort flere forsøk på å sette ut fisk der.17 Resultatene uteble, og det ble da heller ikke gitt noen nevneverdig erstatning for tapte fiskemuligheter for grunneierne.

Nedover mot Sputrefossen har det knapt vært registrert noe fisk. Men både høyere opp og lenger ned er det små lokale ørretbestander. Det beste fisket ved Rysna er i Klantetjernet i Herredalen. Sigfred Hovda forteller i sin bok om Herredal’n18 at det særlig ble mer fisk i tjernet etter at en del av vannet fra Svartefossen ble ledet ned i tjernet og gav friskere vann.

6. Kraftproduksjon i Rysna
Fosser og stryk har gjennom tidene blitt benyttet som energikilder til tunge arbeidsoppgaver som kvern- og sagbruksaktivitet. Så også for Rysna. På kart fra 1921 er to kvernhus tegnet inn mellom der den gamle veien mellom Nørre- og Sørre-Givregårdene krysser Rysna og bunnen av Givrisfossen. På strekningen videre ned mot Storåni finnes det også spor etter tidligere tiders kvern- og sagbruksaktivitet19.

Selve Givrisfossen og Sputrefossen har aldri vært benyttet som energikilde, men på begynnelsen av 1900-tallet eksisterte det store planer om dette.

I 1915 fikk Vang Herredsstyre laget en utredning om elektrifisering av Vang Herred. For sognet Øie ble Rødøla og Eltunfossen utredet (I 1924 ble kraftverket Eidsfoss I satt i drift i stedet). For sognene Hurum og Vang ble Rysna og Givrisfossen utredet. Man så for seg å utnytte en fallhøyde på ca 113 m og installere et kraftverk på ca 150 el. hk (ca. 110 kW) . I utredningen beskrives dette å være tilstrekkelig mengde kraft for mange år fremover med utgangspunkt i at det bodde ca. 1 500 innbyggere i sognene på den tiden. I dag ville dette tilsvare strømforbruket til 15-20 husstander. Denne utredningen fra 1915 er nok den direkte årsaken til at Vang Herred kjøpte fallrettighetene i 1916 av Anders G. Gjevre, eier av Midt-Gjevre gård.

I 1921 forelå en betydelig opptrappet plan for utbygging av Givrisfossen som nå også inkluderte regulering av Rysntjernet20. To alternativer ble beskrevet på henholdsvis 147 m fallhøyde og 126 m. Begge hadde inntaksdam ovenfor Givrisfossen i forlengelsen av moreneryggen hvor det nå ligger fem hytter (vest for Gjevrestølen).

Det største alternativet ble planlagt med en installert turbineffekt på 573 hk som ville gi ”517 optransformerte hk paa kraftstasjonens vegg, aaret og døgnet rundt”. Dette tilsvarer ca 3,3 GWh eller strømforbruket til 165-170 av dagens husstander. Forutsetningen for dette var at man regulerte Rysntjernet og at man kunne porsjonere ut vannet igjennom hele året.

I sine estimater av potensialet for kraftproduksjon traff utrederne i 1921 rimelig bra for Rysntjernet, men for det resterende nedbørsfeltet til Rysna bommet de grovt. De estimerte tilsiget til å være 2,5 sl/km2 (liter pr sekund pr km2), mens det i virkeligheten er på ca. 23 sl/km2. Med andre ord bommet de med nesten 10 gangen og vann fra et magasin ved Rysntjernet ble en absolutt nødvendighet for prosjektet. Som følge av blant annet dette økte den kalkulerte kostnaden for kraftverket kraftig i forhold til anslaget på 40 000 kr i 1915. Samlet kostnad for det største alternativet ble beregnet til 483 000 kr.

Planen av 1921 ble ikke gjennomført og heller ikke senere er Givrisfossen med Sputrefossen blitt lagt i rør. Vi har ikke funnet noe arkivmateriell som viser noen drøftelse om skrinleggingen av 1921-planen. Trolig bidro ”kostnadssprekken” til at utbyggerne fikk kalde føtter. Utreders grove feilestimering av tilsiget til Rysna gjorde også sitt til at man ikke kunne få lønnsomhet i prosjektet uten at Rysntjernet ble regulert. Man kan si at det er takket være denne regnefeilen at vi kan nyte synet av Sputrefossen den dag i dag! Selv om det fortsatt ville ha blitt sluppet vann forbi, ville ikke det være nok til at fossen kunne vise seg fra sin spektakulære side.

I stedet bygde driftige gardbrukere på N. Lien, Ødegården, Dal, Bakken, Igdun og Midtre Gjevre et privat kraftverk nedenfor Givrisfossen. Dette kraftverket ble satt i drift i 1921 og var det første i Vang. Opprinnelig ble det brukt til lys og koking, men etter at en større turbin og generator ble installert, fikk de sagbruk som ble drevet på elektrisitet. Kraftverket ble solgt ca. 1939. I dag kan man se rester etter inntaksdammen i nærheten av materialskuret til Midtre Gjevre. Derfra kan man følge sporene etter rørgaten ned til restene av kraftverket.

Figur 4 - Rester etter kraftverket fra 1921 ved Midtre Gjevre.
Figur 4 – Rester etter kraftverket fra 1921 ved Midtre Gjevre.

7. Reguleringen av Rysntjernet
Tanken om regulering av Rysntjernet levde videre etter 1921 og konsesjon for regulering ble gitt i 1960 med tapping på Herredalsiden. Bilveien inn Herredalen ble oppgradert og ny vei ble laget de siste 2 km innerst i dalbotn.

Under konsesjonsbehandlingen hadde representanter for 13 gårdsbruk i dalen og 30 stølsbruk gått imot reguleringer som kunne true deres behov for vann fra Rysna.21 Det var også fremme at Rysna fungerer som et gjerde for buskapen og at man ved redusert vannføring måtte sette opp gjerde. Vang kommune var også negativ til tapping av Rysntjernet gjennom Herredalen vinterstid. FBR (Foreningen til Begnavassdragets Regulering) ønsket som utgangspunkt å benytte vannet vinterstid. Men da er Rysna islagt og tapping ville kunne føre til store problemer og ødeleggelser som følge av ismasser i bevegelse.

Under oppfyllingsperioden for Rysntjernet fryktet man at Rysna kunne gå tørr og at støler og gardsbruk, avhengig av vann fra elva, ville bli skadelidende. Med tanke på at Rysntjernet kun utgjør ca 1/5 av nedbørsfeltet til Rysna, var nok denne frykten overdrevet.

I høringsuttalelsen fra Vang herredstyre ble det gjort et poeng av at det ville vært betydelig mer fordelaktig å tappe Rysntjernet nordover slik at det ville bli en del av Østre Slidre-vassdraget gjennom Kalvedalen. Her var det allerede planer for en kraftverksbygging (men ingen konsesjonssøknad forelå på dette tidspunktet). Dette ville gi ca. 500 flere høydemeter og betydelig mer energi, enn å tappe Rysntjernet gjennom Herredalen. I et svarbrev på høringsuttalelsen avviste FBR dette og ville overhode ikke ta den ekstrakostnaden dette ville innebære.

I konsesjonen som ble gitt FBR i 1960 ble det bestemt at magasinvann ikke skulle tappes mot Rysna om vinteren (15.november til 11. mars). Dette må ha vært en stor strek i regningen for FBR, siden vinterkraft er betydelig mer verdifull enn sommerkraft. Likevel ble bygging iverksatt og tunnelgjennomslaget mot Herredalen kom i oktober 1963. Når man går opp fra Herredalen mot Rysntjernet, ser man lukehuset oppe på bandet. Utløpet mot Herredalen ligger ca. 20 m under det originale vannspeilet.

Bare to år senere, i 1965, fikk Oppland Elektrisitetsverk konsesjon for å bygge tappeanlegg nordover i forbindelse med Kalvedalutbyggingen (kraftverket sto ferdig i 1967). De tok også alle kostnader med denne utbygningen. Vannet blir i dag utnyttet både i Kalvedalen kraftverk og Lomen kraftverk før det renner ut i Slidrefjorden og Begna.

Tappeanlegget mot Herredalen har ikke vært brukt i kraftmessig sammenheng siden anlegget nordover stod ferdig. Det eneste som slippes ut gjennom tappeanlegget i Herredalen er minstevannsføringen på 25 l/s.

8. Aktuelle reguleringsplaner lenger ned i Rysna (Rysna Kraftverk)22
Nå i 2016 er det mulighet for at den første konsesjon for regulering av Rysna på over 50 år blir gitt. Det gjelder et småkraftverk ved den nedre delen av Rysna, ca. 3-4 km kjøring nedenfor bommen ved Slettefjellvegen. Det er anslått at 460 husstander vil kunne få sitt el-behov dekket av produksjonen fra kraftverket. Fra planlagt vanninntak og ned til kraftstasjonen, er elvestrekningen på noe over 1290 m og fallet på ca 150 m. En vesentlig del av fallet utgjøres av to fosser, den øvre og den nedre fossen. Resten av strekningen er preget av strykpartier og mindre fosser.

I Multiconsults rapport gjøres det et poeng av at Rysna ligger relativt bortgjemt i det området der den etter planen skal gå i rør. Til den øvre fossen i det aktuelle tiltaksområdet må en fra en grusvei ta seg frem gjennom tett vegetasjon i bratt terreng. For den nedre fossen er det lett å finne en god utsiktspost. Men en kan knapt se fossen fra veien. Den er ikke varslet med noe skilt og er heller ikke avmerket på de vanlige kartene. Men har man imidlertid først satt seg som mål å finne fossene, innebærer også selve oppdagelsen en spennende opplevelse og særlig den nedre som er et flott skue i bekkekløften.

Figur 5 - "Nedre fossen" i Rysna.
Figur 5 – «Nedre fossen» i Rysna.

9. Sputrefossen og fremtiden
Det er lite som tilsier at Givrisfossen (inkl Sputrefossen) noen gang i fremtiden skulle bli truet av utbygging. Fallrettene eies av kommunen og det er vanskelig å se hva som kunne få kommunen til å tillate bygging av et småkraftverk i tilknytning til fossen. Miljøfokus og dagens kraftpriser taler også imot dette. En må regne med at fossens attraksjon som en naturopplevelse for stadig flere bare vil bli styrket i fremtiden og at mange nye generasjoner kan glede seg over Sputrefossens særegenhet og eleganse.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


18 − six =