Helfrelst på amerikansk

Dimensjoner: Dimensjonene ved Peterbilten er mektige, men for en bil med en slik motorytelse må alt stå i forhold.

Bilen min: Peterbilt Truck 1981-modell, 450 HK, 18 L V8-motor

– Ja, jeg er ganske vant med at folk vinker, tuter og hilser, bilen vekker oppsikt over alt. Jeg må medgi at det er hyggelig å eie en slik bil, sier Tor Egil Nerstad (41) i Rogne.


Tekst og foto: Torbjørn Moen


– Jeg angrer aldri på det jeg gjorde, da jeg kjøpte bilen for to år siden, så får folk si hva de vil. Dette er og blir min greie, sier den helfrelste Amcar-entusiasten i Rogne Øverbygd, Tor Egil Nerstad. Nerstad er den stolte eier av en Peterbilt Truck, slike de fleste av oss bare har sett på amerikanske gangsterfilmer, biler som du også gjerne lett kan titulere som monsterbiler. Den er ruvende, vulgær, flott og majestetisk.

Uvanlig modell
Utgava til Tor Egil Nerstad er en Peter Bilt 359 EXHD, den har litt lenger panser eller snute enn standardmodellen. Panseret er vel to meter langt og frontkappa utstyrt med en peterbilt i krom.

Det er kanskje så mange som 150 Peterbilter av forskjellige slag i Norge, en kar i Amcar-miljøet har laget en oversikt over dem. Monstertrailerne lages faktisk fortsatt, men her heime er det veteranene som er mest i skuddet. Da må de være 30 år og eldre. Peterbilt Motors Company ble grunnlagt i 1939 i Oakland i California. Nå har konsernet produksjonsanlegg og hovedkvarter i Denton, Texas.

Innholdsrikt: For en amatør virker det som det kan bli vel mye å holde styr på, dashbordet på Peterbilt-en er mer enn velutstyrt med lamper og instrumenter, men Tor Egil Nerstad har kontroll. Og som han sjøl sier er det detaljene ved bilen som teller, det er flust av dem. Og gutta utstyrer gjerne også bilene sine med Walkietalkie for å holde kontakten med hverandre.
Innholdsrikt: For en amatør virker det som det kan bli vel mye å holde styr på, dashbordet på Peterbilt-en er mer enn velutstyrt med lamper og instrumenter, men Tor Egil Nerstad har kontroll. Og som han sjøl sier er det detaljene ved bilen som teller, det er flust av dem. Og gutta utstyrer gjerne også bilene sine med Walkietalkie for å holde kontakten med hverandre.

Hobby og lidenskap
For Tor Egil Nerstad er Peterbilten mye mer enn et framkomstmiddel, det er først og fremst hobby og lidenskap. Du skal kanskje være litt sprø eller over middels interessert i amerikanske biler før du kjøper noe slik, eller?

– Jeg hadde alltid drømt om en slik bil, vet ikke helt hvorfor, men de har alltid fascinert meg. For meg er dette noe av det råeste du kan få av amerikansk, og etter å ha beskuet dem gjennom flere år på treffene og markedene jeg har deltatt på, ble det alvor av planene for to år siden. Da hadde jeg hatt en bestemt en i kikkerten og fikk kjøre den fra et treff på Tretten over til Nesbyen til enda et treff. Da var det gjort og jeg bladde opp, forteller Tor Egil. Han vil helst ikke ha på trykk hva han punget ut for den, men han er fremdeles viss på at han har god avkastning på pengene sine om han en dag skulle velge å selge.

Det er mange typer av Peterbilten og det var detaljene ved denne som ble utslagsgivende for Tor Egil. Det er naturligvis det under panseret som teller mest for den tidligere lastebilmekanikeren.

Gutta på tur
– Du vet at denne har noen detaljer, mildt sagt, som teller mye. Bilen rommer en Cat V8-motor, eller en såkalt 3408-motor, som er nokså uvanlig på disse bilene. Det er en 18 liters motor som utgjør 450 hestekrefter. Det var mye den gangen den var ny, i 1981, slår Tor Egil Nerstad fast.

– Og så telte det mye at bilen var registrert for fem. Slik kan jeg og gutta, de to sønnene på 10 og 12 år, dra på tur sammen, forteller han. Når det med motorstørrelsen er sagt, må vi også ile til med standardspørsmål om hva en slik bil drikker på mila …

– Det kan dreie seg om vel tre liter på mila, og bilen er for sikkerhets skyld – i tilfelle at det er langt mellom bensinstasjonene, utstyrt med to tanker på hver 600 liter, sier Tor Egil. For den som er kjapp i hoderegning, er det relativt enkelt å finne ut hva en fylling på 1200 liter vil utgjøre i kroner og øre!

– Nei, jeg bruker nok bare den ene tanken, sier Tor Egil ettertenksomt. Når man kjøper en slik bil, vet man jo om den ulempen, men måtte det være noe mer, så er det at bilen har liten svingradius og har lang hjulavstand. Bilen har tandemhjul på drivakslene og trekker på begge, det er ikke helt vanlig, kan man si. Og en finesse er naturligvis at den er utstyrt med hydralisk motorbrems, det er kjekt nedoverbakke slik at man spare på bremsene. Ellers er girkassa usynkronisert slik at man bør vite hva man gjør når man girer.

Egen sleeper: Bilen blir på et vis en campingbil eller avansert trailer som er velutstyrt med egen seng etc. Alt gjennomført amerikansk.
Egen sleeper: Bilen blir på et vis en campingbil eller avansert trailer som er velutstyrt med egen seng etc. Alt gjennomført amerikansk.

– God å kjøre
Yrkessjåføren Tor Egil Nerstad har ikke akkurat problemer med giringa. På prøveturen gjennom Rogne en ettermiddag tidlig i september fornemmer vi fort at den gode Tor Egil har rattet mye bil, har kontroll. Man må dessuten være sterk i armene, rattinga krever sitt. Han er salig i blikket og rolig som noen kan være, bak rattet på en monsterbil. Du er uansett ikke helt deg sjøl etter en slik tur, det må oppleves. Alle forstår det vel ikke, men slike turer går inn i rekka av gode og annerledes bilopplevelser.

– Jeg syns den er utrolig god å kjøre, spesielt på lange strekninger, men den krever plass. I USA er det ganske vanlig å utstyre bilene med hengere og det er også fullt mulig med denne, man kan jo ha med et eget hus på tralla, om man vil. Men da må jeg nok vinne i Lotto først, sier han.

Det er nemlig en dyr og arbeidsintensiv hobby å eie en slik bil. Bilen har masse kromdetaljer og detaljer i rustfritt, som det må stadig pusses på. Det gjelder felger, tankerne, grill og de to majestetiske pottene som hver rager 3,95 meter til værs. Innvendig er det også mye krom og rustfritt.

– Det er jo ganske vanlig å bygge disse bilene nostalgiske. Det er litt mote å lage old style ut av dem, og da er det detaljene som teller. Her har man jo prosjekt til man blir pensjonist og vel så det, har han innsett.

Symbolet: Grombilene skal alltid ha en Peterbilt på panseret
Symbolet: Grombilene skal alltid ha en Peterbilt på panseret

Registrert for fem
Ettersom bilen er registrert for fem, er baksetet i cabinen eller senga for den del, beregna for passasjerene. Rommet i førerhytta bak fører- og passasjersetet kalles sleeper. Her er vegger og seng laget i skinndetaljer og det er skap og detaljer med plass til mangt som en trenger på tur, kjøleskap inklusiv. Nerstad har planer om å gjøre mer ut av sovekabinen, men forteller at det er god plass for han og sønnene når de drar på tur. Da sover en av dem på madrass på golvet. Sengetøyet i amerikansk stil!

For på tur drar Tor Egil Nerstad ganske ofte. Han er også formann i Amcar-klubben i Valdres og da er og bør man være litt over snittet aktiv. Det blir mange titalls mil hver sommer, på treff og happeninger der Am-car-interessen står i fokus.

Helfrelst
Hvorfor så engasjert, spør vi?

– Det er nok miljøet rundt som fascinerer meg, stemninga og kameratskapet. Ikke helt enkelt å sette fingeren på, men det stikker nok dypere enn som så. Sjøl om det går med mye tid og penger på hobbyen, innrømmer han at det også betyr mye for han å ha en slik interesse. Og det er heller ingen ulempe å ha med gutta sine på tur. Årets ferietur for far og sønner gikk i sommer først til Gardermoen på drag-raceshow, så videre nedover Sørlandet før de endte opp på Amcar-treff i Halden. De har også vært i Vesterås i Sverige på en samling. Bilinteressen strekker seg også mye lenger enn til den amerikanske monsterbilen. I garasjen står det to nokså unike Camaroer, en av dem brukt på gatebiltreff, ellers rommer gardsplassen opp til flere eksemplarer amerikanske biler av det litt store og robuste slaget. Nerstad jobber til daglig som sjåfør for Valdres Metall og driver egen transportbedrift attåt med to lastebiler som han har ansatt sjåfør til. På fritida er han også leder av Amcar-klubben i Valdres som teller nærmere 70 mennesker med felles entusiasme for amerikanske kjøretøy.

Skinner: En «real american" skal skinne av krom og rustfritt. Som sagt, instrumentpanelet er et kapittel for seg. se, og se deg blind!
Skinner: En «real american» skal skinne av krom og rustfritt. Som sagt, instrumentpanelet er et kapittel for seg. se, og se deg blind!



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


2 × five =