Marias skjulte nøkler

MARINØKLER: Vanlig marinøkkel skal ha fått navnet sitt for å ligne nøkkelen til en boltelås. Hvis man gjorde det riktig, kunne den åpne det som var fastlåst. Nyttig ved en vanskelig fødsel eller for å åpne hjertet til en venn. Valdresnavnet murunykkjel viser trolig til den mytologiske figuren Mara eller Murua, som var kjent i folketroen fra før vikingtid.

Finn en natureng. Legg deg i graset og nyt. Over deg: knallblå himmel og lette, hvite sommerskyer. På bakken under deg: et farge- og formrikt teppe av kort gras og urter. Kanskje får du øye på en marinøkkel.


Tekst: Tanaquil Enzenberger | Foto: Thor Østbye


Marinøkkelen går upåaktet av de fleste. Den blir sjelden høyere enn 10–15 cm. Siden den er en bregne, har den ikke blomster. Når du først finner den, er det mange særtrekk å legge merke til. Planten har bare ett blad. Den fint siselerte nedre delen av bladet har en helt spesiell utforming. På toppen sitter den fertile delen av bladet, med små delikate klaser av gule sporesamlinger. Av de seks artene av marinøkler som forekommer i Norge, er fem funnet i Valdres, med vanlig marinøkkel og fjellmarinøkkel som de vanligste.

HØSTMARINØKKEL: Med mørkegrønne blad og kraftig vekst er den ikke til å forveksle med andre marinøkkelarter. Om høsten utvikles det fertile bladskuddet med klaser av gule sporesamlinger.
HØSTMARINØKKEL: Med mørkegrønne blad og kraftig vekst er den ikke til å forveksle med andre marinøkkelarter. Om høsten utvikles det fertile bladskuddet med klaser av gule sporesamlinger.

Da jeg for noen år siden skulle kartlegge stølsvegetasjon, spurte jeg de jeg traff om de kjente til marinøkkel i området. Nei, – alle jeg møtte, ristet på hodet. Til slutt plukket jeg ett eksemplar for å vise fram. Det ga resultater: «Å, ja! Murunykkjel!» Flere fortalte hvordan de som barn, ja endatil som voksne, hadde plukket og spist marinøkler. For to generasjoner siden kjente folk flest godt til planten og hvor den vokste i nærmiljøet.

Marinøkler er søte på smak fordi de har et lager av sukkerarten trehalose. I en tid da det ikke vanket søtsaker til hverdags, var det kanskje ikke så rart at marinøklene fungerte som godteri. Men det virker merkelig at en plante som vokser på beitemark skal smake søtt og godt. Andre typiske beitemarksplanter forsvarer seg med pigger eller bitterstoffer. Så hvorfor er disse urtidsplantene ikke blitt utryddet?

*** Local Caption *** MODEN NØKKEL: På engelsk heter marinøkkelen moonwort; måneurt, på grunn av de halmåneforma bladflikene. På dette eksemplaret bærer den fertile bladdelen rødbrune skall etter sporesamlingene som har føket ut i vind og vær.
MODEN NØKKEL: På engelsk heter marinøkkelen moonwort; måneurt, på grunn av de halmåneforma bladflikene. På dette eksemplaret bærer den fertile bladdelen rødbrune skall etter sporesamlingene som har føket ut i vind og vær.

Siden de er bregner, fører marinøkler genene sine videre på en annen måte enn blomsterplantene. De bruker sporer. Det begynner med at vinden, eller kanskje en sau, nafser i de søte bladene. De gule sporesamlingene sprekker opp, og tusenvis av sporer fyker ut i lufta. Etter hvert skyller regn og smeltevann sporene ned i jorda. Der kan de vente mange år på å spire til en såkalt forkim.

Marinøklenes forkimer er det bare ytterst få mennesker som har sett. De er bare én til to millimeter store, og brune, siden de ikke har klorofyll. Nede i jorda skaffer de seg næring gjennom et dårlig forstått samarbeid med mikrosopper. Forkimene kan leve underjordisk i en årrekke. Til slutt utvikler de små kjønnsorgan. Én dag, når forholdene er gunstige, svømmer små sædceller ut i jordvannet og befrukter eggcellene. Hvis befruktningen blir vellykket, vil forkimen utvikle en ny liten marinøkkelplante, som kommer opp av jorden.

Marinøklene er like mystiske for ekspertene som for oss vanlige dødelige. De er knyttet til ugjødslet eng, beitemark og grasheier i fjellet, gjerne i tilknytning til gårdsbruk og støler. Ofte kan det vokse to-tre marinøkkelarter sammen på steder med åpent og lavt plantedekke. De kan også finnes langs stier og tråkk og i lysåpen skog som er beitet.

I dag regnes flere av marinøklene som truet av utryddelse. Vi vet at de har gått ut mange plasser hvor de før fantes i rikelig monn. Ikke så rart, siden stadig færre dyr beiter i utmark. Men vi vet også at mesteparten av marinøklene er usynlige. Selv om de ikke har vist seg i et område på lang tid, kan de være til stede. Underjordisk.

FJELLMARINØKLER: Med trekantete blad med spisse bladfliker er den ikke til å forveksle med andre marinøkler. Som gammel innbygger i det tradisjonelle stølslandskapet er den ganske lett å finne i Valdres. Høgderekorden skal være på 1700 meter over havet.
FJELLMARINØKLER: Med trekantete blad med spisse bladfliker er den ikke til å forveksle med andre marinøkler. Som gammel innbygger i det tradisjonelle stølslandskapet er den ganske lett å finne i Valdres. Høgderekorden skal være på 1700 meter over havet.



Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


3 × five =