Aurdal fjellkirke 50 år i sommer

Jubileum igjen: Aurdal fjellkirke ble reist etter initiativ av en gruppe ildsjeler for 50 år siden. For ti år siden ble også en egen stupul/klokketårn innviet.

Denne sommeren er det 50 år siden Aurdal fjellkirke ble tatt i bruk.


Tekst / foto: Torbjørn Moen


Det er lagt opp til en jubileumsfeiring søndag 31. juli med først gudstjeneste og deretter «jubileumskaffe» på Damtjernstølen. Leder i styret for fjellkirka Ragnar Enger, forteller at det blir en variert og innholdsrik markering av jubileet. Det er også klart at biskop Solveig Fiske vil komme til Aurdal denne dagen.

Fjellkirka er et mye nyttet samlingspunkt, spesielt for hyttefolket på Aurdalsåsen, som stadig blir flere. Hyttefolket er særdeles flinke til å fylle opp benkeradene når det er gudstjenester eller andre arrangementer her. Og det er heller aldri nei når det er aktuelt å be om støtte til fjellkirka som er den eneste i sitt slag i Valdres. Påskeaftenene, for eksempel, er gudshuset fylt til trengsel.

I anledning 30-årsjubileet i 1996 ble det gitt ut et eget hefte om kirka som gir innsyn i forhistoria og mye av det som har skjedd de første 30 årene.

Vigslinga skjedde søndag 31. juli i 1966. Fjellkirkas «far», daværende sokneprest Leif Martinsen, uttrykte det slik: «Jeg kan bare takke Gud for at verket er fullført, og jeg er sikker på at kirken har mye å gi oss. Nå er den kommet til folket her i fjellet.»

I jubileumsheftet kan vi også lese at det startet med en drøm eller en visjon, i begynnelsen av 1960-tallet på Aurdal Østås. Stadig flere hadde pratet om at det ville være en berikelse for området om det ble bygget et gudshus her. Martinsen drøftet ideen med vennene Egil Myhre (Asker), Harald Hille (Oslo), Ola B. Nyhus (Gjøvik) og aurdølene Anlaug Fønhus Svae og Kristine Opheim.

28. september i 1962 møttes disse seks personene til et drøftingsmøte i Aurdal, og planene tok etter dette fart. Ønsket var at det skulle bygges et kapell på Aurdalsåsen som skulle kunne åpne for gudstjenestelige aktiviteter i regi av Den norske kirke. Det burde romme 75–100 mennesker. Kirketomt var allerede sikra ved Geitberget. Arkitekt M.N.A.L. Harald Hille lovet å tegne kirken vederlagsfritt, og han redegjorde allerede da om hvordan han så for seg den framtidige kirka.

På dette møtet ble også finansieringa av kirka drøfta nærmere. Om lag 75.000 kroner måtte reises i startkapital. Hyttefolk, stølseiere og bygdefolket ble orientert og allerede i desember i 1962 forelå de første tegningene. Det ble etablert en byggekomité, og arbeidet med å reise bygget tok mer og mer form. I august 1965 ble det gitt byggetillatelse og finansieringa var på plass. I 1965 forærte søsknene Kjørstad en ny og kanskje mer egna tomt på ni mål ved Hallibakk. Samme året kunne byggmester Lars Wiknes fra Rogndokken sette spaden i jorda for den kommende kirka. 20. oktober i 1965 legger biskop Alex Johnson ned grunnsteinen. I løpet av ni måneder sto kirkebygget klart.




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


nine − five =