Guide til grunning

SPERR INNE: Du kan bruke sperregrunn blant annet for å forhindre at sot trenger igjennom. [FOTO: Kristian Owren]

Når du skal gyve løs på ditt første oppussingsprosjekt, møter du på mange nye begreper. Et av dem du møter først, er grunning. Men hvorfor grunner vi, og når er det egentlig nødvendig? Her er guiden du trenger.


Tekst: Mari Andersen Rosenberg


Uansett hva du skal pusse opp – det være seg vegg, tak eller gulv, ute eller inne – vil du en eller annen gang støte på ordet grunning. Og tar du deg tid til å grunne der det er behov, sparer du deg selv for mye unødvendig arbeid og utgifter.

Aldri feil
Det store spørsmålet er da: Skal du alltid grunne før du maler?

– Både ja og nei. Det er aldri feil å grunne. Grunningen sperrer, isolerer og gjør at toppstrøksmalingen sitter bedre. Grunningen er matt, og det er derfor også lettere å påføre tilstrekkelig med maling etterpå. Da får du bedre dekk med færre strøk, sier Per Arne Nilsen hos Tikkurila Norge (Beckers).

Må grunnes
Nilsen mener at det er noen underlag der du grunne før du maler.

– Ubehandlede overflater må alltid grunnes. Utvendig er det særlig viktig. Der er overflatene hele tiden utsatt for fukt, gjennom regn og annen værpåvirkning, og grunningen forhindrer at fukten trekker inn. Når det gjelder ubehandlet treverk innendørs må du grunne for å redusere risikoen for kvist- og tanningjennomslag, sier Nilsen.

– På vanskelige overflater, som plast, kobberrør og blanklakkerte overflater bør du alltid grunne med spesialgrunninger for å få bedre vedheft, fortsetter han.

Hvorvidt du må grunne bestemmes til syvende og sist av malingsystemet. Malingsystem er bygd opp på ulike måter, og det viktigste er derfor at du uansett følger produsentens anvisninger til enhver tid.

BART: – Ubehandlet treverk utendørs må grunnes, sier Per Arne Nilsen i Tikkurila Norge (Beckers). [FOTO: Kristian Owren]
BART: – Ubehandlet treverk utendørs må grunnes, sier Per Arne Nilsen i Tikkurila Norge (Beckers). [FOTO: Kristian Owren]
Det finnes unntak
Selv om de fleste malingsprodusenter påpeker at du uansett får best resultat når du grunner, er det også tilfeller der du kan snike deg unna.

– Der hvor underlaget er bra, det vil si malingsdyktig, og malingen ikke er høyblank, trenger du strengt tatt ikke å grunne. Da holder det som regel å vaske overflaten med malervask. Dette må du også gjøre før du grunner – og det er minst like viktig som selve grunningen, sier Nilsen, som legger til at dersom den gamle malingen er blank eller i dårlig forfatning, bør du uansett grunne.

Grunning før tapetsering
Når det kommer til tapet har Roar Aune hos Fantasi Interiør klare tanker om når du bør grunne, men påpeker samtidig at med dagens tapeter er det ikke alltid nødvendig.

– Fra gammelt av het det at man alltid måtte grunne. I dag derimot ønsker flere å gjøre jobben enklere, og samtidig har tapetkvalitetene endret seg. Det betyr at du i dag ofte kan tapetsere rett utenpå slette fibertapeter, sier Aune.

Her er hans beste grunningstips før tapetsering:

– Det er noen underlag som alltid bør grunnes før du setter opp et tapet. Dette gjelder blant annet sugende underlag, som for eksempel spon og mur. Disse underlagene må enten grunnes eller limvaskes, slik at tapetlimet ikke forsvinner inn i underlaget. Det gjelder også for gipsplater. De bør alltid grunnes. Dette er for å beskytte gipspapiret hvis du skal fjerne tapetet. I tillegg er det viktig at sparklede vegger eller skjøter også alltid grunnes hvis du en dag skal fjerne tapetet, sier Aune.

For ikke å skinne gjennom
– Tapeter med lav opasitet, det vil si tapeter som er gjennomskinnelige, trenger en ensfarget vegg, og det kan derfor være behov for å grunne. Dette gjelder ofte for lyse og tynne tapeter. Det er også en fordel å grunne i tilsvarende farge som grunnfargen i fargesterke tapeter. Hvis det da skulle bli en glipe i en skjøt, vil kontrasten bli mindre enn om veggen under er hvit, avslutter Aune.

 


Fakta:

  • Grunningen skal hjelpe malingen å feste godt og jevnt mot underlaget, men den kan også ha andre oppgaver.
  • Hver type grunning har unike egenskaper som løser spesifikke underlagsproblemer.
  • Velg alltid grunning og maling fra samme produsent. Dette er noen av grunningene du bør vite om:
Type grunning Bruksområde
Heftgrunning Harde, glatte, ikke sugende underlag: laminat, vinyl, strie, fliser, plast, glass, metall, MDF, flater tidligere malt med blank oljemaling
Grunning for tre Nytt og gammelt ubehandlet treverk og tidligere malt treverk
Grunning for sperring og isolering Gulnet ubehandlet panel, misfargede malte flater, puss og betong (noen fabrikater)
Grunning for tapet og tekstil På tekstil, papirtapet, glassfiberstrie og miljøtapet som skal males eller overtapetseres

 

GRUNDIG: Heftgrunn kan brukes på tidligere malte og lakkerte flater. [FOTO: Kristian Owren]
GRUNDIG: Heftgrunn kan brukes på tidligere malte og lakkerte flater. [FOTO: Kristian Owren]

 




Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din publiseres ikke.


*


9 − six =